Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nytt brexit-nederlag

Ordstyreren slo beina under Boris Johnsons brexitavtale.

NEI OG NEI: Underhusets ordstyrer John Bercow tillot ikke regjeringen å legge fram brexitavtalen til ny avstemning i Parlamentet mandag ettermiddag. Foto: NTB Scanpix
NEI OG NEI: Underhusets ordstyrer John Bercow tillot ikke regjeringen å legge fram brexitavtalen til ny avstemning i Parlamentet mandag ettermiddag. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Heller ikke i kveld fikk Storbritannias statsminister Boris Johnson viljen sin.

Ordstyrer i Underhuset John Bercow tillot ikke Johnsons regjering å legge fram sin brexitavtale til en avstemning. Dermed har Underhuset ennå til gode å stemme over den nye brexitavtalen Johnson i forrige uke framforhandlet med EU.

Årsaken er teknisk, og har rot i enda et Johnson-nederlag lørdag.

Konsekvensene er klarere:

- Den er «status quo», sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.

IKKE BREXIT ENDA: Statsminister Boris Johnson ble nedstemt da det såkalte Letwin-forslaget ble vedtatt med 322 stemmer mot 306. Video: AP Vis mer

Nei og nei

Etter 85 dager i Downing Street nådde Johnson torsdag en ny brexitavtale med EU.

På lørdag la han skilsmisseavtalen fram for Underhuset, men ble tvunget til å trekke den da et annet lovforslag - det såkalte Letwin-tillegget - ble lagt fram og vedtatt.

Tillegget spente i praksis beina på Johnsons ønske om en avstemning om brexitavtalen lørdag. Da vedtok nemlig Underhuset å holde tilbake støtte til brexitavtalen før parlamentet har fått anledning til å vedta lovverk som legger til rette for avtalen.

Da parlamentarikerne vedtok Letwin-tillegget, tvang de i praksis også Boris Johnson til å be EU om ytterligere en brexit-utsettelse, noe Johnson gjorde lørdag i brevform til EU-president Donald Tusk.

Da trakk Johnson forslaget som ville ha gjort brexitavtalen med EU til lov, og dermed ble det heller ingen avstemning om avtalen.

- For selv om Johnson hadde fått et «ja» til sin avtalen, ble han uansett tvunget til å be EU om en utsettelse, sier Storbritannia-ekspert Mustad.

BREXIT: 23. juni 2016 stemte et flertall av den britiske befolkningen for å forlate Den europeiske union. Tre år senere har de fortsatt ikke meldt seg ut av EU, og Storbritannia befinner seg i et politisk kaos. Her får du en enkel innføring i hele Brexit på 140 sekunder. Vis mer

Nytt forsøk?

Tross to kjappe nederlag tror Mustad at Johnson allerede seinere denne uka igjen kan finne på å prøve og legge fram sin brexitavtale for Underhuset.

- Jeg tror Johnson skjønner at noe er på gang. Han har et momentum for denne brexitavtalen, sier Mustad.

Men for å få Underhuset til å stemme over brexitavtalen, må noe endres. At lovforslaget som ble introdusert i dag i praksis var likt det som ble introdusert lørdag, var nemlig hovedgrunnen til at ordstyrer Bercow nektet regjeringen en avstemning i kveld.

HVA VIL SKJE?: Hvert år blir åtti tusen tonn laks eksportert fra Norge til Storbritannia. Nå skal britene ut av EU. Hvordan vil det påvirke den norske næringa? Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Det har han også gjort tidligere. Da het statsministeren Theresa May, og også da var det en brexitavtale som skulle stemmes over.

- Det skal ikke mye endringer til, sier Storbritannia-ekspert Mustad om hvor ulike forslagene må være, og legger til:

- Men tidsperspektivet er også viktig. Parlamentet må få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i teksten som legges fram, for å kunne utøve overvåkningsjobben de er innvalgt til å gjøre. Det er det Bercow sitter og passer på at Underhuset har anledning til, sier Mustad.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media