Om fem dager utvides EU med ti land. Det innebærer at EU-grensa eter seg mot øst. Med Estland, Litauen, Latvia, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Malta og Kypros øker EU sitt areal med 30 prosent. På ventelista til EU står Bulgaria og Romania og man regner med at landene på Balkan blir EU-medlemmer på sikt. Også Tyrkia kan en gang i framtida bli en del av det europeiske fellesskapet, eller union, som det nå heter.

Dagbladet begynte i går en reportasjeserie om dilemmaene ved de nye grenselandene til EU. Vi har reist langs den nye EU-grensa i øst. Fra Ungarn og Ukraina i sør, mellom Estland og Russland i nord og mellom Slovenia og Kroatia i sørvest. For nå er Europas siste diktatur, Hviterussland, nabo ved EUs yttergrense. Hva det vil bety for president Aleksandr Lukatsjenkos mini-sovjetstat, vil bare framtida vise. Det som er sikkert, er at menneskehandelen langs EU-grensa vil fortsette. Også de utestengte vil ha del i velstandsutviklingen i EU.

Norge stemte nei til Festung Europa i 1972. Flertallet mente at det som den gangen het EEC, besto av ei lita gruppe rike land som ville stenge de fattige ute. Det som nå heter EU, den europeiske union, er siden vokst betraktelig i omfang. Inkluderingen av nye land har gått gradvis fra seks land i begynnelsen til 25 land fra 1. mai i år. Konflikten mellom de store og de små i EU er pågående, men det kan ikke stikkes under en stol at flere fattige land har fått en påtakelig velstandsøkning som medlemmer av den europeiske union. Irland og Portugal er slående eksempler.