Krisen i Nicaragua: Demokrati-avtale mellom regjeringen og opposisjonen

Nytt håp for norske Odas venninne i Ortegas fengsel

President Ortega lover å frigi politiske fanger og respektere ytringsfriheten og retten til demonstrasjoner.

FENGSLET: Oda Nissen (t. v.) delte rom med nicaraguanske Amaya Coppens da de begge var elever ved United World College i Hong Kong i 2012 og 2013. Nå har Amaya i et halvt år sittet fengslet i Nicaragua, etter å ha deltatt i protestene mot Nicaraguas president Daniel Ortega. Foto: Privat
FENGSLET: Oda Nissen (t. v.) delte rom med nicaraguanske Amaya Coppens da de begge var elever ved United World College i Hong Kong i 2012 og 2013. Nå har Amaya i et halvt år sittet fengslet i Nicaragua, etter å ha deltatt i protestene mot Nicaraguas president Daniel Ortega. Foto: PrivatVis mer

En avtale ble fredag inngått mellom Nicaraguas opposisjonsgruppering Alianza Civica og Nicaraguas president Daniel Ortega.

Der forplikter presidenten seg til å respektere grunnlovens bestemmelser om blant annet ytringsfrihet og rett til å demonstrere.

Han skal også sette de politiske fangene fri, avvæpne de paramilitære styrkene og sørge for at de omkring 40 000 som er i eksil kan vende trygt hjem.

- Det er kjempestort framskritt, og det gir håp, sier norske Oda Nissen (25).

Anklaget for terrorisme

Selv har Oda vært gjennom et mareritt det siste halvåret.

Hun ble livredd da hun i september i fjor så Facebook-bilder av sin nicaraguanske venninne Amaya Coppens i politiets varetekt, slik hun i februar fortalte til Dagbladet. De to ble bestevenner da de delte rom på United World College i Hongkong i 2012 og 2013.

VIST FRAM AV POLITIET: To dager etter at Amaya Coppens ble tatt til fange, viste politiet henne fram for publikum. Foto: Pressemelding fra Nicaraguas ambassade i Belgia
VIST FRAM AV POLITIET: To dager etter at Amaya Coppens ble tatt til fange, viste politiet henne fram for publikum. Foto: Pressemelding fra Nicaraguas ambassade i Belgia Vis mer

På bildene på Facebook viste maskerte politifolk venninna hennes fram til skrekk og advarsel.

I likhet med mange andre som hadde protestert mot Ortega og hans visepresidentkone Rosario Murillo, ble Amaya Coppens anklaget for terrorisme.

Siden da har hun vært en av Nicaraguas politiske fanger, som det ifølge Alianza Civicas liste nå er 647 av. Denne lista skal avstemmes med regjeringens liste og lista til menneskerettsorganisasjonen CIDH.

Fristen som er satt for løslatelsen er 90 dager - noe Oda Nissen har vanskelig for å forstå.

- Jeg tror Ortega kjøper seg tid, for det trengs ikke tre måneder for å løslate dem. At han må holde dem fanget i tre måneder, er bare tull, sier hun til Dagbladet.

- For å skaffe oksygen

Selv om avtalene med opposisjonen skulle bli overholdt, står hindringene i kø for en fredelig løsning. Krisen i Nicaragua begynte i april i fjor, og utviklet seg raskt til et masseopprør mot president Ortegas og konas tiltakende udemokratiske styre.

Etter en blodig sommer og dødstall på minst 325, de fleste folk som protesterte mot regimet, kan det bli vanskelig å gjenopprette tilliten.

Studenten med dekknavnet «Vegueta», som Dagbladet møtte i desember i eksil i Costa Rica, skriver dette til Dagbladet på meldingstjenesten WhatsApp:

«For meg som student i eksil gjør ikke avtalene mellom Alianza Civica og diktaturet til Ortega og Murillo at jeg føler meg trygg på å kunne vende tilbake uten å bli kastet i fengsel.»

Han mener avtalene er et forsøk fra Ortega og Murillo på å «skaffe seg oksygen og unngå flere sanksjoner.»

Frykter voldskultur

Noe av det samme er den norske Nicaragua-eksperten Vegard Bye inne på.

- Det er vel rett og slett kjøttvekta som begynner å peke i retning av at Ortega er nødt til å gi konsesjoner, sier Bye til Dagbladet.

Blant årsakene til det nevner han press fra Nicaraguas eget næringsliv, og fra USA og resten av verden, sammen med bortfallet av den tidligere massive støtten fra det nå kriserammede Venezuela.

Nå frykter han at måten Ortega og kona har brukt politiet og de paramilitære til å slå ned opprøret, kan gjøre det vanskelig å få situasjonen under kontroll.

- Jeg er redd for at han har skapt en voldskultur som gjør det veldig vanskelig å få styring med dem.

- Surrealistisk

Forhandlingene ble dratt i gang i slutten av februar, etter invitasjon fra president Daniel Ortega. Da hadde han lenge stått under press fra næringslivet for å normalisere situasjonen, som det siste året har vært ødeleggende for Nicaraguas økonomi.

I et avtalepunkt fra fredag står det ifølge nettavisa Confidencial at regjeringen forplikter seg til å «garantere retten til forsamling, demonstrasjoner og offentlig mobilisering, i oppfyllelse av Grunnloven».

- Surrealistisk, sier en av opposisjonens forhandlere, juristen Azahálea Solís, om at Nicaraguas president nå har inngått en avtale hvor han forplikter seg til å respektere grunnloven.

Nå fortsetter forhandlingene, blant annet om hvordan avtalen i praksis skal settes ut i livet.