Nytt «kart» over universet viser 300.000 flere galakser

Kaster nytt lys over noen av universets største hemmeligheter.

HELIX NEBULA: Gasskyen viser hvordan vårt solsystem trolig ser ut om fem milliarder år. Etter at solen har ekspandert og slukt det indre solsystemet, før den kvitter seg med mesteparten av sin egen masse og blir en liten, glødende hvit dverg. Helix Nebula ligger i vår galakse Melkeveien, cirka 700 lysår fra Jorden. Foto: NASA / JPL-Caltech/ Univ. of Arizona / SCANPIX
HELIX NEBULA: Gasskyen viser hvordan vårt solsystem trolig ser ut om fem milliarder år. Etter at solen har ekspandert og slukt det indre solsystemet, før den kvitter seg med mesteparten av sin egen masse og blir en liten, glødende hvit dverg. Helix Nebula ligger i vår galakse Melkeveien, cirka 700 lysår fra Jorden. Foto: NASA / JPL-Caltech/ Univ. of Arizona / SCANPIXVis mer

Astronomer har publisert et nytt «kart» over universet som omfatter 300.000 tidligere ukjente galakser.

Avdekkingen har bokstavelig talt kastet nytt lys over noen av universets største hemmeligheter, blant annet utvikling av svarte hull og hvordan galaksehoper utvikler seg.

- Dette er et nytt vindu mot universet. Første gang vi så bildene, tenkte vi: Hva er dette? Det ser ikke ut som noe vi har vært vant til å se, sier astronom Cyril Tasse ved Parisobservatoriet.

Over 200 astronomer fra 18 land har vært med på studien. Ved å bruke radioastronomi har de sett nærmere på et segment av himmelen over vår nordlige halvkule. Der har de avdekket 300.000 tidligere ukjente lyskilder som de mener stammer fra fjerne galakser.

Ved å benytte radioastronomi kan forskere avdekke stråling som oppstår når store himmelobjekter påvirker hverandre. Forskerne brukte LOFAR-teleskopet i Nederland til å fange opp spor etter gammel stråling som ble dannet da galakser slo seg sammen. Disse strålene, som tidligere ikke har vært avdekket, kan strekke seg gjennom millioner av lysår.

Lyskilder

- Med radioobservasjoner kan vi avdekke stråling fra de tynne forbindelsene som finnes mellom galakser, sier Amanda Wilber ved universitetet i Hamburg.

- LOFAR lar oss avdekke langt flere av disse kildene og gjøre oss i stand til å forstå hva det er som gir dem næring, sier hun.

Avdekkingen av de nye lyskildene kan også hjelpe forskerne til å forstå bedre hvordan svarte hull oppfører seg. Svarte hull har en gravitasjonskraft som er så sterk at ikke noe slipper unna. De slipper ut stråling når de sluker andre objekter med stor masse, som stjerner og gasskyer.

Svarte hull

Den nye observasjonsmetoden kan gjøre astronomer i stand til å sammenligne svarte hull over tid for å se hvordan de dannes og utvikler seg, forklarer Tasse.

- Hvis man ser på et aktivt svart hull, forsvinner strålingen etter flere millioner av år, og man kan ikke se strålingen med høyere lysfrekvens, sier han.

- Men ved lavere frekvens fortsetter de å sende ut stråling i hundrevis av millioner av år, som gjør oss i stand til å se langt eldre elektroner, forklarer han.

Hubble-teleskopet har tatt bilder som astronomer mener gir grunnlag for å si at det finnes over 100 milliarder galakser i universet, selv om mange av dem er for gamle eller for fjerne til å ha blitt observert ved å bruke tradisjonelle metoder.

LOFAR-observasjonenes «kart», som nå er omtalt i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics, omfatter informasjon som tilsvarer 10 millioner DVD-plater, men som likevel ikke dekker mer enn 2 prosent av himmelen.

Europeisk nettverk

LOFAR-teleskopet mottar data fra et europeisk nettverk av radioteleskoper i sju land. Til sammen utgjør nettverket en satellittantenne som måler 1.300 kilometer i diameter.

Forskerne bak prosjektet planlegger å utarbeide høyoppløselige bilder av hele den nordlige himmelen, noe som kan avdekke rundt 15 millioner til nå ukjente kilder for radiostråling.

- De eldste objektene i universet er rundt 11–12 milliarder lysår gamle, så vi kommer til å få se langt flere av disse objektene, sier Tasse.