Nytt nasjonalt EU-kompromiss

I dag er Norge et slags tredjerangs C-medlem av EU. I løpet av dette tiåret kan Norge bli et B-medlem. Dette kan skape et nytt nasjonalt kompromiss om EU på samme måte som EØS-avtalen på 1990-tallet. Men EU-kampen tar ikke slutt med det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det nasjonale kompromisset om EU fra 1994 er stein dødt. De siste ukene viser at det politiske fundamentet for «Ja til EØS, nei til EU» er forvitret. Spørsmålet er ikke om Norge igjen er på glideflukt mot EU, men hvor langt ferden går.

Ser en historisk på Norges forhold til EU, har vi alltid forsøkt å holde oss utenfor Kjerne-Europas dypeste integrasjon. I dag er Norge et C-medlem av EU. Den nye EU-kampen handler om hvorvidt Norge skal bli et A-medlem i et slags løst Europas Forente Stater, et B-medlem sammen med Sverige, Danmark og Storbritannia, eller forbli et C-medlem som i dag. C, B, eller A-medlem betyr ikke god, bedre eller best, men utenfor, godt innenfor eller helt innenfor kjernen av EU.

Stein i vannet

Grunnen til at det er slik, er dynamikken i europeisk integrasjon, der skillet mellom regioner, nasjonalstater og EU er i evig bevegelse. Det skaper den evige EU-kampen. EU blir neppe noen gang Europas Forente Stater slik vi kjenner USA, men EU fungerer som en magnet på alle europeiske land. Eller, tenk deg at du kaster en stein i vannet. Ringene du lager er et symbol på hvordan EU i stadig sterkere grad vil se ut i fremtiden. Et EU i ulike hastigheter, men en hard kjerne i midten.

Utviklingen dette tiåret vil føre til at en kjerne av ivrige land integreres langt mer enn vi ser i dag (A-medlemmer), med en EU-Grunnlov og borgerrettigheter forankret - kanskje - i EF-domstolen, noe som fundamentalt utfordrer nasjonal suverenitet. Deretter følger stater som ikke er «ville etter» mer union (B-medlemmer). Til slutt kommer gruppen av assosierte land, som kan beholde sin suverenitet og velge å samarbeide med EU. Disse landene vil oppleve at suverenitet ikke er det samme som selvråderett. Dette er C-medlemmene.

Ja og nei?

Den evige EU-kampen vil alltid handle om integrasjon eller avskjerming - utenfor og innenfor. Blir vi med, kan Norge velge å være B-medlem eller A-medlem. Med andre ord: På din stemmeseddel i neste folkeavstemming kan du stemme nei, eller kanskje ja - med og uten euroen. Blir det «Ja til EU, ja til euroen» bikker Norge mot A-status, blir det «Ja til EU, nei til euroen» mot C-status - men fortsatt som B-medlem. Parolen: «Ja til EU, nei til euroen» kan lett bli et vanskelig politisk tema om kort tid i norsk debatt - særlig etter at Danmark sa nei til euroen i forrige uke.

Om 5- 6 år er de land vi ofte ser til i Europa - Sverige og Storbritannia - trolig B-medlemmer i EU - med eller uten euroen - men ganske sikkert uten EU-Grunnloven og borgerrettigheter forankret i EF-domstolen.

Dilemma

En slik situasjon skaper dilemmaer for både ja og nei-siden. Jo senere Norge eventuelt blir medlem av EU, desto mer av EUs integrasjon er allerede fastlagt. Jo tidligere Norge blir medlem, desto mer av EU kan vi påvirke - eller velge å stå utenfor.

For de deler av nei-siden som er mest redd for at Norge på ett eller annet tidspunkt kommer til å bli med i EU, vil et B-medlemskap være bedre enn et A-medlemskap. For ja-siden som nødig snakker høyt om utviklingen mot et føderalt EU, vil et A-medlemskap kanskje både være uønsket og umulig å vinne folkets støtte til. Spørsmålet er derfor ikke kun ja eller nei til EU, men hvordan Norge best får en fot på den europeiske bremsen og gasspedalen. Min spådom er at et B-medlemskap i EU vil dannet et nasjonalt kompromiss dette tiåret, på samme måte som EØS-avtalen ble det på 1990-tallet. Med B-medlemskap blir Norge et helt ordinært europeisk land - trolig sammen med våre danske, svenske og britiske naboer.

For Norge som for danskene vil medlemskap føre til en evig rekke av folkeavstemminger. Et nasjonalt kompromiss om B-medlemskap på 2000-tallet vil også gå ut på dato, akkurat slik som folkeavstemmingen fra 1994 nå definitivt har gjort.