Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nytt saksemord

Både veteraner som Ang Lee og yngre filmmakere har problemer med sensuren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIJING (Dagbladet): Kinas sensurmyndigheter har startet det nye året friskt med å forby en film på grunn av en «forbrytelse» som er nesten et helt år gammel.

Li Yus «Lost in Beijing» deltok i konkurranseprogrammet under fjorårets Berlin-festival, altså i begynnelsen av februar 2007. En av de første januardagene i 2008 kunngjør SARFT – det statlige kontoret for radio, film og TV – at filmen nå er forbudt fordi den ble vist i Berlin. Den har allerede vært satt opp på kino i Kina, så logikken i SARFTs nye saksemord er i beste fall uklar.

PÅ TAMPEN av fjoråret offentliggjorde sensurmyndigheten et forbud mot at kinesiske filmer som inneholder «voldtekt, prostitusjon og eksplisitt sex» kan delta ved internasjonale festivaler. «Lost in Beijing» handler om alle de tre tabuene. Men filmen ble vist i Kina i en nedklippet versjon, 20 minutter kortere og under tittelen «Pingguo». Mer enn 50 kutt ble gjennomført etter krav fra sensuren, men allerede på et tidlig tidspunkt begynte filmmakerne å spørre seg om hva som egentlig var i veien. Sexscenene eller filmens sosialkritiske budskap? En av SARFTs mektige ledere har nemlig uttrykt offentlig at filmen ikke representerer «virkelighetens Beijing». Han kritiserer flere såkalt uavhengige filmer for å vise et bilde av Beijing som er for depressivt og unyansert.

FILMKRITIKEREN Lao Huang skriver derimot om «Lost in Beijing» at «… det er få filmer som våger å være så realistiske og rett-på-sak i sine refleksjoner over de akutte problemene i det urbane Kina (og) få filmer klarer på en så dynamisk måte å illustrere det moralske sammenbruddet og den etiske forvirringen i vår samtid.» Li Yus film, som også ble vist under Film fra sørfestivalen i Oslo sist høst, handler om det økende gapet mellom fattig og rik i dagens Kina. Ungjenta Pingguo er ansatt på en massasjeklinikk der hun blir voldtatt og besvangret av den nyrike innehaveren. Tildragelsen blir iakttatt av Pingguos kjæreste som er vindusvasker. De to fattige ungdommene bruker saken til å presse innehaveren for penger. Filmen byr med andre ord på rause mengder av nakent begjær etter både kropp og rikdom. Men hva er farligst?

DET PLUTSELIGE forbudet blir av mange tolket som en advarsel til filmindustrien om holde seg på matta. Det får små økonomiske konsekvenser for investorene, ettersom kinoinntektene allerede er innkommet. For regissøren Li Yu, innebærer det heller ingen straff. Produsenten Fang Li har derimot fått to års yrkesforbud. Hans produksjonsselskap, Laurel Films, var nylig involvert i en annen og like høyprofilert filmkontrovers: Lou Yes «Summer Palace» ble forbudt fordi en ikke-godkjent versjon deltok under Cannes-festivalen i 2006. Denne filmen sveiper innom studentopprøret på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Den kostet regissøren fem års yrkesforbud.

VETERANER som Ang Lee og hans produsenter vet bedre hvordan SARFT må håndteres. Den snart norgesaktuelle «Lust, Caution» landet på sensurmyndighetenes bord i ferdigklippet tilstand, sju minutter kortere og praktisk talt sexfri, tilpasset et kinesisk kinosystem som ikke har alderssensur. Det drives etter den tilsynelatende enkle devisen: «Det som ikke passer for barn, passer heller ikke for voksne». I virkeligheten er reglene så finurlige, og så styrt av vikarierende motiver, at unge filmskapere uavlatelig havner i saksa.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media