STORE MENGDER PLAST: Plast i havene er en stort problem for miljøet og dyrelivet. En ny forskningsrapport fra Storbritannia viste at samtlige av de undersøkte dyrene hadde fått i seg plast. Foto: Matt Carter/Greenpeace
STORE MENGDER PLAST: Plast i havene er en stort problem for miljøet og dyrelivet. En ny forskningsrapport fra Storbritannia viste at samtlige av de undersøkte dyrene hadde fått i seg plast. Foto: Matt Carter/GreenpeaceVis mer

Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene

Forskere fant mikroplast i samtlige dyr som hadde strandet rundt Storbritannias kyst.

At plastikk kan ha dødelig utfall for livet i havet har vi sett en rekke dokumentasjoner på de siste åra. Torsdag kom nok en sjokkrapport over konsekvensene forurensningen fra mennesker har på livet i havet, denne gangen fra Storbritannia.

Av de 50 havdyrene som ble undersøkt etter å ha blitt funnet døde langs Storbriannias lange kyst, fant forskerne mikroplast i absolutt alle.

Greenpeace mener forskningsrapporten er trist lesning, og ber om at regjeringen raskest mulig innfører et forbud mot engangsplast.

- Som en av forskerne bak denne rapporten sa, er havet en eneste stor suppe av plastartikler, og det kommer bare til å bli verre. Dermed må vi rett og slett bruke mindre plast, så mindre havner i havet, sier rådgiver i Greenpeace Norge, Esben Marcussen til Dagbladet.

FANT PLAST: Denne delfinen var et av de 50 dyrene langs Storbritannias kyst hvor forskerne fant mikroplast. Foto: Frazer Hodgkins/CSIP
FANT PLAST: Denne delfinen var et av de 50 dyrene langs Storbritannias kyst hvor forskerne fant mikroplast. Foto: Frazer Hodgkins/CSIP Vis mer

Kan ha skapt infeksjon

Det er det britiske universitetet University of Exeter, som har gjennomført studien av de ti ulike artene av hval, sel og delfin. Studien er publisert i forskningsmagasinet Nature.

Av mikroplasten forskerne fant i dyrene, var 84 prosent fiber. Av disse var nylon det mest utbredte. Fargen, kombinert med materialet, gjør at forskerne mener fiberne kan stamme fra produkter som klær, fiskegarn og tannbørster. 16 prosent av mikroplasten var plastfragmenter forskerne mener stammer fra matemballasje og plastflasker.

Forskerne fant mindre mengder av mikroplast i tarmene enn i magen, noe de mener kan bety at plasten passerte dyrenes fordøyelsessystem. Det kan bety at det ikke var plasten som i direkte forstand kostet dyrene livet. Likevel fant forskerne en mulig sammenheng mellom dødsårsak og mikroplasten, ved at de av dyrene som døde av en infeksjon hadde et høyere innhold av mikroplast enn dyrene som hadde dødd av andre årsaker.

Forskerne understreker at det er behov for flere studier for å kunne slå fast sammenhengen mellom mikroplasten og infeksjonene, og for å få mer kunnskap om de ulike konsekvensene plastikk kan ha for maritimt dyreliv.

- Ikke lenger overrasket

Marcussen er ikke overrasket over funnene. Snarere tvert imot, mener han at om man tenker over all plast som er som er laget, fremdeles finnes ute i verden, er det ren logikk at den havner et sted. Likevel er han klar på at rapporten er triste nyheter og at rapporten sier litt om omfanget av problemet.

- Jeg kan ikke si at det overrasker så veldig lenger. Plastforbruket i hele verden er enormt, og det er blitt en kjent sak at det havner i havet. Da spises det også opp av dyr, og dermed får vi slike funn, sier Marcussen, og legger til:

- Dette har ikke bare med forsøpling å gjøre, men også maritimt liv. Fisk og andre sjødyr spiser plasten som ligger i havet, og det fører sakte, men sikkert til at det blir færre og færre av dem.

Også problem langs norskekysten

Situasjonen er nok noe bedre i Norge, ettersom vi har bedre avfallshåndtering enn mange andre land, mener Marcussen. Likevel understreker han er plast også et stort problem langs vår egen kyst.

- Kystverkets anslag er at det dumpes omtrent 34 000 tonn søppel bare i den norske delen av Nordsjøen.

I 2016 kom Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med den første publikasjonen som slo fast at plast også var funnet i norsk torsk. Mens 3 prosent av fisken av de seks ulike lokalisasjonene inneholdt plast, var tallet på hele 27 prosent i Bergen byhavn. Hvorvidt der er havstrømningen eller lokal forurensning og befolkningstetthet som er årsaken til den store forskjellen, vet ikke forskerne.

At fisken spiser plast fikk Bjørn Ingvaldsen se med egne øyne da han i april 2018 avsluttet sesongens sildefiske i Grindheimsvåg Bømlo, sør i Hordaland. I et av garnene hang en 12 kilo stor torsk som viste seg å ha slukt en 1.5 liters plastflaske hvor toppen var skåret av.

SJOKKERT: Da Kenneth Bruvik skulle skjære opp en torsk på 1,5 kilo, fant han noe urovekkende inne i magen. Video: Kenneth Bruvik Vis mer

Etterlyser forbud

Marcussen mener forskningen på plastmengdene i havet viser nødvendigheten av å få på plass et plastforbud. I desember besluttet EU å forby engangsplast, men avtalen trer først i kraft om to år. Norge vil etter alt å dømme bli bundet av de nye reglene, og regjeringen ønsker å vente på EU- forbudet.

Marcussen skulle gjerne sett et forbud i Norge før den tid.

- Det er ingen grunn til at Norge ikke skal forby enkelte typer plast, og det må regjeringen sørge for at skjer. Så kan vi jobbe med å få på plass et internasjonalt forbud parallelt.