Nytt skjebnevalg i Beograd

Parlamentsvalget i Serbia i morgen kalles historisk og avgjørende, men det kommer trolig ikke til å avklare hvem som skal regjere landet eller om veien går til EU eller Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEOGRAD (Dagbladet): De EU-vennlige reformistene rundt president Boris Tadic og ultranasjonalistene i Serbias radile Parti (SRS) ligger an til å bli omtrent like sterke, ifølge meningsmålingene.

Valget vil trolig derfor bare avgjøre partienes politiske styrke i de forhandlingene som må komme etterpå.

Spørsmålet blir om det må to eller tre partier til for å danne regjering.

Tredje skjebnevalg

Det meste tyder på tre, mener politiske analytikere, og på begge sider kan dette åpne for vanskelige politiske samarbeidsformer.

For Serbia er delt og klarer ikke å svelge tapet av Kosovo som pris for å bli med i EU. Dette er enda et skjebnevalg for Serbia, det tredje på kort tid.

- Dette er det mest avgjørende valget etter revolusjonen da Milosevic ble styrtet. For første gang står velgerne overfor et klart valg mellom å velge Europa eller velge isolasjon, sier utenriksminister Vuk Jeremic.

Men denne ivrige EU-tilhengeren tar feil, sikkert med vilje, for det samme valget fikk velgerne i forrige parlamentsvalg og i presidentvalget i februar, da Boris Tadic vant over de radikales Tomislav Nikolic. Hver gang har velgerne unnlatt å gjøre et klart veivalg.

VALGKAMPEN OVER: En ødelagt valgkampplakat i Beograd. Foto: REUTERS/Ivan Milutinovic/Scanpix
VALGKAMPEN OVER: En ødelagt valgkampplakat i Beograd. Foto: REUTERS/Ivan Milutinovic/Scanpix Vis mer

Flertallet vil ha Serbia inn i EU, men samtidig beholde Kosovo.

Marsjerte ut

I går, da valgfreden inntrådte og all valgkamp er forbudt, førte man valgkamp på overtid rundt regjeringsbordet. Der sitter EU-tilhengerne fra Demokratisk Parti (DS), som president Tadic tilhører, og G17+ sammen med nasjonalistene i Serbias Demokratiske Parti (DSS), som statsminister Vojislav Kostunica tilhører.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På bordet lå en avtale med EU om et slags «forberedende medlemskap», som nylig ble undertegnet av president Tadic og visestatsminister Bodizar Djelic til høylytt raseri fra statsministeren. Da avtalen skulle drøftes marsjerte statsminister Kostunica og hans tilhengere ut fra møtet. De reformistiske statsrådene, som utgjør flertallet, satt igjen og vedtok avtalen.

Etterpå vendte Kostunica og hans tilhengere tilbake til regjeringsbordet for å støtte en omstridt energiavtale med Russland.

Denne avtalen med Russland, om å selge det serbiske oljemonopolet og å bygge en rørledning for russisk gass gjennom Serbia, fikk for øvrig drøyt tusen tilhengere av Det Liberal-demokratiske Partiet (LDP) til å demonstrere i Beograd i går. De kalte avtalen et svik mot Serbias interesser. LDP, det mest vestvennlige av alle, er det eneste partiet som rett ut sier at Kosovo er tapt. Men det ligger an til bare fem til sju prosent av stemmene, og ingen vil samarbeide med det.

Uavklart

Ultra-nasjonalistene i Serbias Radikale Parti (SRS), med Tomislav Nikolic i spissen, ligger best an og kan få opp mot 38 prosent av stemmene. Den som kan komme på vippen er Kostunica og hans DSS, som ligger an til 12-13 prosent. Men Nikolic og Kostunica klarer neppe å få flertall i parlamentet sammen. Da kan de forsøke å få med seg Sosialistpartiet (SPS), partiet til tidligere diktator Slobodan Milisevic, som kan få fem til sju prosent. SPS, som forsøker å kvitte seg med skyggen av Milisevic, antas å ville selge seg dyrt.

Nytt skjebnevalg i Beograd

Demokratene i DS, som ligger an til 33 prosent av stemmene, kan ikke ta med LDP fordi da vil ingen andre være med. Det nåværende samarbeidet mellom DS, samt G17+, og DSS har sprukket. Men det kan være de må prøve på nytt. Da må de ha med seg flere, og også her kan SPS være et forsøk. Et parti for de etniske mindretallene kan også få en rolle.

Lokkemat

I dette oppsplittede landskapet, der konfliktlinjene går på kryss og tvers, forsøkte EU først å bruke den omstridte avtalen, som statsministeren kalte ”Judas-penger”, som lokkemat for velgerne. I går innførte EU, sammen med Norge, gratis visum for serbere. Men ingenting av den slags ser ut til å virke.

Utlevering av Ratko Mladic og Radovan Haradzic, som er ettersøkte for krigsforbrytelser, ser etter dette valget enda fjernere ut. Og i Kosovo er EUs sendelag, som skal overta overoppsynet etter FN, sterkt forsinket og rammet av mange vansker, på grunn av motstand fra Serbia. Dette tolker serbiske nasjonalister som en delvis seier.

- Nei, det kan bare gå fra vondt til verre for Vesten med dette valget, som en diplomat derfra uttrykte det.