SAMMEN OM NY VAKTBIKKJE: Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og utenriksminister Børge Brende (H) annonserer at regjeringen og Stortinget går sammen om å opprette en ny vaktbikkje som skal påse at staten ikke begår menneskrettighetsbrudd. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SAMMEN OM NY VAKTBIKKJE: Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og utenriksminister Børge Brende (H) annonserer at regjeringen og Stortinget går sammen om å opprette en ny vaktbikkje som skal påse at staten ikke begår menneskrettighetsbrudd. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Nytt stortingsorgan skal bøte på «pinlig» FN-degradering

- Et land som har såpass velutviklet selvbilde på menneskrettighetsområdet som Norge, bør også ha orden i eget hus, sier stortingspresidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nye institusjoner under Stortinget er ikke hverdagskost. Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen, Ombudsmannen for Forsvaret og EOS-utvalget er de eneste i dag. 

Men nå bekrefter altså stortingspresident Olemic Thommessen (H) og utenriksminister Børge Brende (H) overfor Dagbladet at Norges nye nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal ligge under Stortinget.

- Stortinget må ta et uttrykt ansvar for demokratiutvikling og menneskerettigheter. Jeg ser det som en naturlig forlengelse av Stortingets institusjonelle og konstitusjonelle rolle. Og menneskerettighetene hører jo naturlig til under Stortingets ombudsfunksjoner. Som Sivilombudsmannen ivaretar borgernes behov i forhold til forvaltningen, skal dette senteret ha som jobb å påse at den lille borgers menneskrettigheter er ivaretatt, sier Thommesen til Dagbladet.  

- Regjeringen ønsker å ha en institusjon som kikker oss i kortene, gir oss råd og kritiserer oss. Ikke minst ønsker vi en synlig og utadrettet institusjon som bidra til en opplyst offentlig debatt om hvordan vi best kan beskytte menneskerettighetene, sier Brende.

- Vi ønsker at Norge skal være ledende på menneskerettigheter, både ute og hjemme. Det at Norge ikke har hatt en uavhengig nasjonal vaktbikkje hva gjelder Norges etterlevelse av viktige konvensjoner og menneskerettigehter, har vært en svakhet, legger han til.   
  
Skal sikre den lille borgers rettigheter      Underlagt Stortinget vil institusjonen ha en uavhengig overvåkningsrolle for hvordan staten Norge etterlever sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Formelt fremmes forslaget som et såkalt privat forslag fra stortingspresidenten. Han forsikrer at det nødvendige flertallet er sikret:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er grunn til å tro at det blir slik, sier han.    

Det blir opp til Stortinget å bestemme arbeidsoppgavene, men etter det Dagbladet får opplyst er det ventet at organet vil:

• Overvåke og rapportere om menneskerettighetens stilling i Norge.
• Legge frem anbefalinger om hvordan menneskerettighetene kan sikres i Norge.
• Gi råd til storting og regjering og andre offentlige myndigheter og private aktører om menneskerettighetene i Norge.
• Informere og veilede enkeltmennesker om nasjonale og internasjonale klageordninger.
• Fremme opplæring, utdanning og forskning om menneskerettigheter.
• Delta i internasjonalt samarbeid.
 
Pinlig forhistorie At Norge i det hele tatt har en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, er ikke nytt. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo har hatt denne rollen siden 2001.

At institusjonen ligger under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som eies av staten gjennom Kunnskapsdepartementet, har imidlertid skapt en del krøll for norske myndigheter.

FN mener at den eksisterende institusjonen ikke har stor nok avstand til staten den skal overvåke. Og i november 2012 degraderte en selvstyrt FN-komité Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter fra såkalt «A-status» til «B-status».  

Det innebar blant annet tapt talerett i FNs menneskerettighetsråd, og en degradering til observatør i FNs menneskerettighetsorganer.

Overfor Morgenbladet omtalte senterets daværende direktør, Nils A Butenschøn, degraderingen som «pinlig».

- Da FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006, fikk de A-akkrediterte nasjonale institusjonene formell talerett, noe de også har i enkelte konvensjonsorganer. Med B-status har vi ikke lenger stemmerett i det internasjonale nettverket, og kan ikke påta oss eller få tillitsverv. Nå får vi jevnt over en lavere status og ikke lenger et fullverdig medlemskap. Dette blir jo lagt merke til, og er det mest pinlige, sett fra et norsk synspunkt, sa han til avisa.  

- Har det vært pinlig for Norge å ha såkalt B-status?

- Ja, det mener jeg er pinlig. Et land som har såpass velutviklet selvbilde på menneskerettighetsområdet som Norge, bør også ha orden i eget hus. Sånn sett syns vi det er viktig å skjære gjennom på utredninger og det planarbeidet som har foregått i årevis, sånn at Norge kommer inn på det A-laget Norge rettlig hører hjemme, sier Thommesen.

- Overmodent Utenriksministeren vil ikke kalle FN-degraderingen for pinlig, men også han er klar på at det er «overmodent» å opprette institusjonen.    

- Dette er i hvert fall en helt nødvendig reform. En av de første tingene jeg tok opp etter at jeg fikk denne jobben i oktober, var dette spørsmålet. Jeg mener dette er viktig også for Norges legitimitet og troverdighet internasjonalt. Dette vil gi oss en annen tyngde når vi påpeker brudd på grunnleggende menneskerettigehter i andre land. For Norge skal også ha en aktiv politikk med hensyn til menneskerettigheter i andre land. Da er det viktig å feie for egen dør først, sier Brende. 

- Skulle det komme kritiske bemerkninger, så er jo det også formålet med denne institusjonen, legger han til. 

Degraderingen skjedde etter at senteret året før selv sa ifra om at de ikke lenger ønsker å inneha funksjonen som nasjonal institusjon, nettopp fordi senteret selv mener det ikke oppfyller FNs krav om uavhengighet - og etter ettertrykkelige advarsler fra senterets daværende direktør om at en degradering var forestående. 

Den rødgrønne regjeringen satt i august 2012 ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skulle anbefale en løsning på knipa - dette skjedde imidlertid altfor seint, ifølge Butenschøn. Den forrige regjeringen lovet å ta stilling til alternativene etter at arbeidsgruppen hadde framlagt sin rapport.

- Det foreligger en rapport, men det ble aldri noe mer enn en rapport, sier stortingspresidenten.