Nytt valgsystem i vente for Storbritannia

Det er dårlig nytt for de konservative.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Uansett valgresultat vil diskusjonen om et nytt valgsystem tvinge seg fram i Storbritannia. Det er dårlig nytt for de konservative.

- Får Liberaldemokratene gjennom sitt krav om et endret valgsystem, vil det bety at de konservative blir redusert til et vesentlig mindre parti, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitet i Agder.

De konservative har flest velgere i de store, velstående valgkretsene i Sør-England, mens Labour har størst oppslutning i de tett befolkede områdene i byene.

- Et proporsjonalt system hvor alle stemmer teller, vil slå negativt ut for de konservative. De kan i verste fall bli utradert, sier Mustad.

Storbritannia-eksperten er i London for å følge sitt fjerde britiske valg.

Allianser

De siste meningsmålingene tyder på at David Cameron blir ny britisk statsminister, men uten flertall i Parlamentet. Det betyr at Cameron må inngå allianser. Liberaldemokratene er et alternativ, men de har sagt at betingelsen for å gå inn i en koalisjonsregjering, er at valgsystemet endres slik at også britene får et mer proporsjonalt valgsystem. I dag vinner den kandidaten som har flest stemmer i valgkretsen.

En allianse med unionistene i Nord-Irland kan bli redningen for David Cameron. Men da trenger han ikke bare støtte fra UUP, som de konservative allerede har valgsamarbeid med, men også fra det største unionistpartiet, førsteminister Peter Robinsons parti DUP. DUP fikk ni seter i Parlamentet ved forrige valg, mens UUP kun fikk ett.

Avgjørende for maktbalansen kan også republikanske Sinn Feins seter bli. Partiet nekter å sverge troskap til dronningen og deres representanter (fem ved forrige valg) har derfor ikke stemmerett i Parlamentet.

Kortvarig

Men en regjering uten et solid flertall vil ikke få overleve særlig lenge, mener Mustad.

- De konservative trenger et flertall i Underhuset på minst 25 stemmer, skal de sitte trygt. Det er alltid noen som stemmer mot eget parti, som forlater partiet eller dør slik at det må skrives ut nyvalg i enkelte valgkretser, så det er nødvendig med et såpass stort flertall, sier han.

Dersom ingen får flertall, har den sittende statsministeren rett til å bli værende i Downing Street til en ny statsminister får det nye Underhusets tillit.

- Det som da kan bli den interessante dagen, er 25. mai, når trontalen legges fram. Da kan vi få den situasjonen at Labour legger fram trontalen, men blir nedstemt og den sittende regjeringen blir dermed veltet, sier Mustad.

Mustad tror at Gordon Browns tid ikke bare som statsminister, men også som partileder er over, dersom Labour ender som det tredje største partiet ved torsdagens valg.

Men egentlig har han ikke så stor tro på at det vil skje.

- For når det kommer til valgdagen, tror jeg at de fleste velgerne vil holde seg til de to store partiene. Det føles tryggest, sier Jan Erik Mustad.

En ekstra spenning er det at en meningsmåling offentliggjort onsdag, viser at hele fire av ti velgere ikke er sikre på hva de vil stemme.


(©NTB)