(Dagbladet): I over ti år har ulike forsøk på å få til en atomavtale med Iran gått i vasken. Nå, i påsken 2015, kom det som ble kalt et «historisk gjennombrudd». Partene fikk dratt i land den første delen av en viktig atomavtale, en som skal hindre Iran i å utvikle atomvåpen.

Men avtalen vil ikke være i boks før til sommeren. Og i går tordnet en av dens viktigste kritikere, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, igjen på amerikansk radio:

- De milliardene av dollar som kommer til Iran vil ikke gå til skoler, sykehus eller veier, men for å styrke deres verdensomspennende terrormaskin og militære maskin, som akkurat nå er i ferd med å ta over Midtøsten, sa Netanyahu i et radiointervju med NBC i går tidlig.

Handler om perspektiv Når de fem faste medlemmene av sikkerhetsrådet (USA, Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og Russland) sammen med Tyskland har gått inn i forhandlingene, har det vært med ett hovedmål: Å stoppe Irans utvikling av atomvåpen. I alle fall i nærmeste framtid.

Det mener Obama at de nå har klart med denne avtalen.

- Det jeg vil si til det israelske folk, er at det er ingen formel eller mulighet for å hindre Iran i få atomvåpen som er mer effektiv enn dette. Enn det diplomatiske initiativet og rammeverket som vi nå har kommet med, sa Obama i et intervju med The New York Times i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hyllestene for den foreløpige avtalen har regnet inn fra Berlin til Washington, og fra vår egen utenriksminister her i Oslo. Men Israel, med Iran i sin egen bakgård, ser ting helt annerledes.

- Jeg prøver ikke å legge enhver avtale død, bare en dårlig avtale. De sier det er en historisk avtale, med det kan bli en historisk dårlig avtale. Det fordi den etterlater den mest fremragende terroriststaten i vår tid med en bred atom-infrastruktur, sier Netanyahu til NBC.

Hovedpunktene Forhandlingene om en ny atomavtale skal gjøres ferdig til 1. juli. Det de har blitt enige om nå, er hovedpunktene.

Ett av dem er at antall sentrifuger som kan brukes til å anrike uran, skal reduseres fra 19.000 til 6.104. To tredeler av Irans kapasitet for å anrike uran skal reduseres, og de gjenstående sentrifugene skal alle være av den gamle typen (first generation IR-1-sentrifuger).

Et omfattende overvåkning av anleggene skal sørge for at Iran ikke anriker mer enn de skal.

Men Netanyahu hevder med det at Iran fortsatt vil ha en «stor atom-infrastruktur». Han peker på at verden også jublet for en atomavtale med Nord-Korea i 1994.

- Det ble sett på som et stort gjennombrudd. [...]. Med inspektører som skulle gå inn og som skulle gjøre jobben. Og alle applauderte, men det viste seg å være en veldig, veldig dårlig avtale. Jeg tror alle vet hvor vi nå står med Nord-Korea, sier Netanyahu på NBC Radio.

- Bare at Iran er mye farligere enn Nord-Korea.

- Den beste løsningen Sammen med krefter i kongressen, og da stort sett republikanere, er Israel den største kritikeren til den nye avtalen. Delvis fordi de mener avtalen ikke bygger ned Irans atomkapasitet nok, men også fordi den ikke adresserer Irans rolle i flere av Midtøstens kriger - og støtten til Hizbollah.

Men Obama sier at hvis Iran atter skal stoppes fra å skaffe seg atomvåpen, så er dette den beste løsningen. Ikke ytterligere sanksjoner.

- Dette er bedre enn at vi innfører strengere sanksjoner og Iran fortsetter å utvikle sitt atomprogram. Dette er bedre enn en ny krig i Midtøsten, sa Obama på en pressekonferanse i forrige uke.

Overholde forpliktelsene Israel protesterer også på at sanksjonene skal tas bort før det blir klart om Iran vil overholde sine forpliktelser.

For den foreløpige avtalen sier at Irans atomprogram skal overvåkes i ti år framover, og at USA og EU skal heve alle sanksjoner mot Iran.  Det vil ha betydelig effekt på den iranske økonomien, som har ligget med brukket rygg i årevis.

Men dersom overvåkingen viser at Iran ikke holder avtalen, vil det komme nye sanksjoner.

- Gitt vår historie er det ingen tvil om at det er et dypt tillitsproblem mellom våre land som ikke kommer til å gå bort med det første, sier Obama i intervjuet med The New York Times.

Men Israel frykter et sterkere Iran. Iran er allerede en del av konflikten i Syria gjennom en stedfortrederkrig med Saudi-Arabia. Rivaliseringene mellom de to maktene har nå også inntatt Jemen. Og Israel er skeptiske til at Iran vil overholde sine forpliktelser, på tross av den utstrakte kontrollen som USA vil innføre.

- Rett til å være bekymret Obama har utvekslet brev med Irans president Hassan Rouhani, men aldri snakket med ham direkte. Han sier at brevene er ganske «tøffe», men at samarbeid mellom USA og Iran er mulig.

- Jeg vil si til israelerne at de har full rett til å være bekymret for Iran. Dette er et regime som på høyeste nivå har uttalt et ønske om å ødelegge Israel, som har fornektet holocaust, som har uttrykt giftige antisemittiske ideer, og som er et stort land med en stor befolkning og et sofistikert militære, sier Obama.

Den amerikanske presidenten mener fortsatt at avtalen de nå har inngått, er den beste måten å sikre at Iran ikke får atomvåpen på. Men avtalen er langt fra i boks. For det er lenge til 1. juli og mye gjenstår.

- Vi er ikke ferdige ennå. Det er mange detaljer som skal ferdigstilles og vi kan se tilbakesteg, endringer og reelle politiske vanskeligheter, både i Iran og her i vår egen kongress, sier Obama til New York Times.

Uansett hvilken vei det går, så vil resultatet av atomforhandlingene ha stor betydning for freden i Midtøsten.