Obama bryter løfter

Barack Obama har sendt en torpedo inn i den offentlige finansieringen av presidentvalg i USA. Han vil drive valgkamp uten offentlig støtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare de sterkt troende kjøpte forklaringen da Barack Obama forleden brøt sitt løfte om å ta imot offentlig finansiering av sin presidentvalgkamp dersom den republikanske motstanderen gjorde det samme. Obama sa at den eksisterende finansieringsordningen var brutt sammen og at hans motstandere hadde vist hvor dyktige de er til å utnytte disse ordningene.

John McCain sa at dette løftebruddet var en stor, stor sak, og hans medarbeidere produserte straks en internett-annonse som stiller sammen det opprinnelige løftet fra februar i fjor og løftebruddet i forrige uke med Obamas eget svar til Hillary Clinton som refreng: «Ikke prøv å innbille meg at ord ikke betyr noe».

På sin egen nettside svøper Obama løftebruddet inn i både visuelle og verbale referanser til landets grunnlov og framstiller det nærmest som en patriotisk handling.

Sannheten er at valgkampen har endret Barack Obama fra en utfordrer-kandidat som trodde han ville være avhengig av offentlige valgkampmidler til en stjernekandidat som samler inn rekordsummer både fra små bidragsytere som betaler via nett, og til «fat cats » med dype lommer som gir sine bidrag i lukkete forsamlinger der pressen ikke har adgang.

Den politiske guden Obama viser at han likevel er som alle andre politikere. Han griper og utnytter fordelene der han kan finne dem, uansett om det betyr at han må gå bort fra noen tidligere standpunkter. Det er blitt flere av dem i de siste dagene, både når det gjelder dødsstraff, våpenkontroll og overvåking. Han manøvrer seg inn mot sentrum for å bli mer valgbar. Men belastningen ved løftebruddet om valgfinansieringen vurderes som mer enn oppveid av fordelene ved å ha enda flere penger å bruke i valgkampen.

Motstander John McCain sier at han vil ta imot offentlig finansiering slik alle andre presidentkandidater har gjort siden 1976. Obamas beslutning truer hele ordningen som ble innført som en del av de politiske reformene etter at Watergateskandalene tvang Richard Nixon til å gå av i 1974.

I nominasjonsvalgkampen tordnet Barack Obama mot pengemaktens og lobbyistenes innflytelse i amerikansk politikk generelt og over Hillary Clinton spesielt. Torsdag introduserte hun ham for vel to hundre av sine største bidragsytere og pengeinnsamlere.

Offentlig finansiering forutsetter at presidentkandidaten ikke tar imot private bidrag, og begrenser seg til å bruke 84 millioner dollars i tidsrommet fra partiets landsmøte til valgdagen. Obamas medarbeidere tror de kan fylle opp valgkontoen hans med tre ganger så mye. Halvparten fra rikinger og den andre halvparten fra vanligere folk.

Den offentlige finansieringen av presidentvalgkamper i USA er stadig blitt forsøkt omgått ved hjelp av såkalte «soft money » som liksom bare støtter saker, ikke kandidater. Ett av de andre smutthullene i loven kalles «527 »-bidrag etter paragrafen i skatteloven som gjør bidragene skattefrie. Det var en 527-komite som senket John Kerrys renommé som krigshelt, og som gjorde «swiftboating » til et nytt, politisk verb.

Når Obama forsvarer løftebruddet, sier han at han frykter slike angrep og trenger en beredskap mot dem. Men avkledd alt utenomsnakk har Obama sendt en torpedo inn i arbeidet for å gi alle kandidater likest mulige vilkår i presidentvalgkampen. Det harmonerer dårlig med at han står for en ny og annerledes politikk enn den penge- og interessestyrte politikken som hittil har dominert Washington.

The New York Times avdekket forleden at Obama har samarbeidet svært tett med etanol-industrien i Iowa. Det var seieren foran både John Edwards og Hillary Clinton i partimøtene i Iowa den 3. januar i år som utløste det politiske Obama-fenomenet.

Men etanol framstilt av mais er et høyst tvilsomt biodrivstoff. Det er mindre effektivt enn etanol framstilt av sukkerrør og trenger både subsidier og beskyttelse mot konkurransen fra Brasil. Dessuten utkonkurrerer det matproduksjon på verdens fineste matjord.

På noen av sine største valgmøter har Barack Obama gått knallhardt ut mot nettopp slike tette forbindelser mellom politikere og business som fører til dårligere politikk og løsninger som velgerne og miljøet taper på, mens særinteressene skor seg.

De begeistreteObama-tilhengerne vil ikke bli svekket i troen på sin kandidat av verken løftebruddet eller etanolforbindelsen, men nå handler ikke lenger valget så mye om dem som det gjorde i nominasjonsvalgkampen. Nå er det de ikke-overbeviste som skal overbevises og de betrakter Obama-fenomenet med langt mindre rosenrød farge i linsene.