Obama i salaten

Hillary Clinton klarer ikke alene å vippe Barack Obama av pinnen. Han må gjøre det selv. Forleden gjorde han et solid forsøk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen møtes Barack Obama og Hillary Clinton til en ny TV-sendt debatt. Denne gangen er TV-kanalen ABC vertskap i Philadelphia. Den ene utspørreren er George Stephanopoulos som var den nyvalgte president Bill Clintons hjerteknusende pressetalsperson i 1992. Som programleder har han ikke vært synlig vridd til fordel for den tidligere førstedamen fra hans år i Det hvite hus, snarere tvert imot. Men i morgen er situasjonen at Barack Obama har brakt seg selv trøbbel med noen uoverveide uttalelser om vanlige folk.

Obama leder nominasjonsvalgkampen både i antall avgitte stemmer (ca. 1 prosent), i antall valgte delegater til landsmøtet (ca. 140) og i antall delstater (27 mot 16). Clintons mulighet til å vriste nominasjonen fra Obama er blitt stadig mindre, men før helga rakte han ufrivillig henne en hjelpende hånd. På et lukket møte i San Francisco med noen av sine velstående støttespillere, ville Obama forklare hvorfor han gjør det dårlig blant velgere i amerikanske småbyer og arbeidersamfunn. Han sa at disse velgerne er «bitre » fordi verden har gått dem imot. «Det er ikke overraskende at de føler bitterhet. De klynger seg til våpen, eller til religion, eller antipati mot folk som er annerledes enn dem, eller fremmedfrykt, eller motstand mot frihandel» sa Obama ifølge en utskrift fra det lukkete møtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle han ikke ha sagt. Det ga både Hillary Clinton og republikanerne vann på mølla og de har siden kappes om å beskrive Obama som elitistisk og fjern fra vanlige folks hverdag.

«Latterlig », sier senator Bob Casey fra Pennsylvania som støtter Obama, «når man vet hvilken bakgrunn og oppvekst Barack Obama har hatt ».

Guvernør Ed Rendell er også fra Pennsylvania, men støtter Clinton og sier at dette er holdninger og uttalelser av den typen som Karl Rove og andre har brukt til «å banke oss flate med » i valg etter valg.

Hillary Clinton selv sier at hun ble «meget overrasket » over at Obama viste seg så «virkelighetsfjern, og rett og slett nedlatende» overfor vanlige folk.

«Vanlige folk » er blitt Clintons velgere i denne valgkampen, mens Obama henter støtte hos eliten med høyere inntekt og høyere utdanning enn gjennomsnittet.

«Masken faller » skriver William Kristol i The New York Times. Den reaksjonære Kristol er ikke mye å stole på når det gjelder å vurdere politikere fra Det demokratiske partiet, men han er en indikasjon på hvordan republikanerne vil bruke den ammunisjonen Obama har gitt dem.

TV-debatten i morgen blir den første mellom Obama og Clinton siden den 26. februar i Cleveland, Ohio. I den debatten skinte det igjennom at Obama ventet å vinne både i Ohio og i Texas ved nominasjonsvalgene noen dager seinere. Det kunne fått Clinton til å gi opp. Men hun vant i stedet stort i Ohio og med tre prosent i Texas.

Nå handler det om Pennsylvania på tirsdag. Der leder Clinton fortsatt, selv om han har tatt innpå, i en stat med en stort flertall demokratiske velgere som faller inn under Obamas beskrivelse, uansett hvordan man velger å tolke den.

«Jeg uttrykte meg klossete» sier Obama nå, men holder fast ved at beskrivelsen av situasjonen til mange amerikanere som er blitt rammet av økonomiske nedgangstider, er grunnleggende riktig. Det er bare «det gamle Washington» som vrir og vrenger på det han sier.

Obamas problem er at han har fått ganske mye å forsvare: Presten Jeremiah Wright som gjorde Obama til en personlig kristen i hans egen kirke i Chicago, har vist seg å være en hatpredikant.

Obama svarte med en lovprist tale om rasemotsetninger i USA. Men Wright-saken dukker opp igjen straks nye vanskeligheter melder seg. Det gjør også uttalelsen fra Michelle Obama om at hun «nå for første gang i mitt voksne liv» er stolt over sitt land. I Steelton i Pennsylvania hadde Obama fått nok av Clintons kritikk. «Hun skulle skamme seg. Hun snakker mot bedre vitende », sa han der.

Når søkelyset er så kraftig rettet mot Obama, dreies oppmerksomheten bort fra Clintons fantom-snikskyttere fra hennes blomsterlanding i Bosnia i 1996. Hennes siste mulighet ligger i å vinne de viktigste av de ti gjenstående nominasjonsvalgene samtidig som hun overbeviser superutsendingen til landsmøtet om at hun er den mest valgbare mot John McCain i høst. Men da må Obama fortsette å tråkke rundt i salaten de neste ukene.