PRESSES: Mange utfordringer og store forventninger venter Barack Obama når han om få dager blir tatt i ed som USAs nye president. Men den første utfordringen får han kanskje allerede torsdag, når han må overtale partifeller i Kongressen til å stemme for å frigjøre den siste halvdelen av den omstridte redningspakken, som ble vedtatt i fjor. Bildet viser noen av de mange buttons som er laget i forbindelse med presidentinnsettelsen førstkommende tirsdag. Foto: REUTERS/Molly Riley/ SCANPIX
PRESSES: Mange utfordringer og store forventninger venter Barack Obama når han om få dager blir tatt i ed som USAs nye president. Men den første utfordringen får han kanskje allerede torsdag, når han må overtale partifeller i Kongressen til å stemme for å frigjøre den siste halvdelen av den omstridte redningspakken, som ble vedtatt i fjor. Bildet viser noen av de mange buttons som er laget i forbindelse med presidentinnsettelsen førstkommende tirsdag. Foto: REUTERS/Molly Riley/ SCANPIXVis mer

Obamas første store styrkeprøve

Barack Obama møter store utfordringer fra egne rekker allerede før han blir tatt i ed.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barack Obama møter store utfordringer fra egne rekker allerede før han blir tatt i ed som USAs neste president om mindre enn en uke.

Den 700 milliarder dollar store krisepakken som ble vedtatt i fjor høst var svært omdiskutert, både blant demokratene og blant republikanerne, og måtte gjennom flere runder i Kongressen før den ble vedtatt.

At den første halvparten av pakken skal brukes, og hvordan, er allerede bestemt, og Obama anmodet mandag president George W. Bush om å be Kongressen gi slipp på de resterende 350 milliardene.

Det store spørsmålet er om Obama klarer å overtale tilstrekkelig med egne partifeller i Kongressen til å stemme for det svært så upopulære krisetiltaket, og dermed unngå en pinlig voteringskamp med sine egne fra Demokratene, som har flertall i Kongressen.

En avgjørende avstemming kan komme allerede på torsdag.

Ferskinger

Obama må hanskes med en rekke ferske demokrater i Representantenes hus, som alle gikk til valg på sin motstand mot redningspakken.

I tillegg kommer et titall senatorer fra Demokratene som kjemper om gjenvalg til Senatet i 2010. Tre av disse stemte mot de første avdragene av krisepakken. Og det er ingen tvil om at flere av disse senatorene nøye avveier de politiske effektene av sine neste skritt.

Senator Evan Bayh fra Indiana, som støttet redningspakken i fjor høst, og som stiller til gjenvalg om knappe to år, beskriver seg selv som en med et «åpent, men skeptisk, sinn».

- Jeg har ikke lenger følelsen av at krisen er så overhengende, som jeg hadde da jeg stemte for redningspakken i fjor høst. Nå må jeg overtales for å se behovet for den, sier Bayh.

Lite samarbeidsvillige

Også republikanerne er i høyeste grad oppmerksom på de politiske konsekvensene. De virker mye mindre villig til å samarbeide med den påtroppende demokratiske administrasjonen, ikke minst om det enorme programmet for bruk av offentlige midler. Et program som kritikerne mener Kongressen vedtok for hastig og uten å ha tilstrekkelig oversikt.

Dermed står Demokratene overfor et vanskelig politisk dilemma. De kan enten velge side med sinte og frustrerte velgere som sterkt misliker den statlige inngripen på Wall Street, eller de kan slutt opp om en påtroppende president fra eget parti, som i beste fall kan starte sin presidentkarriere med en god støtte fra Kongressen i ryggen.

Veto

Obama har ikke mye å gå på. Selv om de fleste demokratene i Kongressen trolig kommer til å stemme for å frigi den siste halvdelen av redningspakken, trenger den påtroppende presidenten likevel all støtte han kan få.

Dersom et flertall i Senatet stemmer mot å gi Obama de resterende 350 milliarder dollarene, må pakken opp til ny avstemning i Representantenes hus, der enda flere er motstandere av den.

Det igjen kan føre til at Obama blir tvunget til å nedlegge veto mot avstemningen, og dermed også et veto mot egne partifeller som stemte mot.

(NTB)