Obamas Midtøsten

Mange israelere er skeptiske til Barack Obama. Det har de neppe grunn til, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAN HAR HUSSEIN som mellomnavn, er uerfaren i utenrikspolitikk og vil ha dialog med Iran. Dette er elementer som teller når israelerne gjør opp status etter det amerikanske presidentvalget.

I en meningsmåling i Israel i slutten av oktober svarte 40 prosent at de ville ha stemt på John McCain i det amerikanske presidentvalget, mens bare 34 prosent ville ha Obama. En rundspørring blant amerikanske jøder som hadde stemt i Jerusalem og Tel Aviv, viste at 76 prosent hadde gitt sin stemme til McCain.

Flere israelere har uttalt skepsis til Obama, blant annet fordi han har muslimsk far og muslimsk mellomnavn. Nå var ikke Obamas Kenya-fødte far en praktiserende muslim, og sønnen er kristen, men slikt sitter dypt i et land som har vært i konflikt med den muslimske arabiske verden i 60 år.

BÅDE BLANT ISRAELERE FLEST og blant landets politikere er det imidlertid spørsmålet om Obamas Iran-politikk som vekker størst bekymring. Obama har sagt han ønsker en dialog med Iran om landets atomvåpenprogram. Det vekker liten sympati i Israel. Et overveldende flertall av israelerne stoler overhodet ikke på regimet i Teheran og mener at landet fortsatt må settes under hardt press. Det er heller ingen hemmelighet at israelske myndigheter vurderer bombing av iranske atomanlegg. Med Obama som president frykter de at dette kan bli vanskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVORDAN BLIR SÅ Obamas Midtøsten-politikk? Trolig blir den ikke så forskjellig fra forgjengernes.

USA er generelt et proisraelsk land. Demokratene har tradisjonelt vært viktigere støttespillere for Israel enn republikanerne, selv om George W. Bush gjennom sin «krig mot terror» har etablert et ekstra nært forhold til israelske myndigheter. Med noen få unntak har amerikanske presidenter stort sett støttet helhjertet opp om den jødiske staten siden den ble etablert i 1948. En endring av denne politiske linja ville ikke bare være oppsiktsvekkende, noe slikt vil også bli møtt med stor motstand, både blant politikere og den jevne amerikaner.

Obama ble tidlig i valgkampen kritisert for å ha propalestinske rådgivere. Så slo han tilbake ved å erklære at «Jerusalem vil forbli Israels udelte hovedstad». Tatt i betraktning at USA ikke anerkjenner Jerusalem som hovedstaden i Israel, gikk Obama langt. Ved å erklære denne hovedstaden som «udelt» la han også premisser som kunne ødelegge videre forhandlinger med palestinerne.

Da Obama seinere nyanserte denne uttalelsen og sa at Jerusalems status måtte bli avgjort i forhandlinger, møtte han ikke overraskende kritikk fra israelsk hold. Men så satte eksstatsminister Ariel Sharons tidligere talsmann Ra’anan Gissin saken på plass:

«Så lenge statsminister Ehud Olmert sier han er villig til å gi palestinerne innrømmelser i Jerusalem, kan ikke Israel klage på at Obama gikk tilbake på uttalelsene sine.»

FOR SKEPTIKERNE I ISRAEL kan det også være betryggende at Barack Obama rett etter valgseieren natt til onsdag tilbød Rahm Emanuel den viktige jobben som stabssjef i Det hvite hus. Emanuel er amerikansk jøde og kjent for å være en sterk støttespiller til Israel. Med denne utnevnelsen ser Obama også ut til å fortsette kontinuiteten i USAs politikk; amerikanske jøder har tradisjonelt spilt en viktig rolle i kretsen rundt Det hvite hus, ikke minst i utenrikspolitiske saker. Under valgkampen har Obama for øvrig brukt den tidligere toppdiplomaten Dennis Ross som sin Midtøsten-rådgiver. Også han er jøde.

Hvordan ser så araberverdenen på valget av Barack Obama? I mange arabiske land gir mellomnavnet hans håp og ikke bekymring som i Israel. Men for mange er det viktigste at George W. Bush nå skal forlate den amerikanske presidentstolen. Blant palestinerne er reaksjonene blandet. Den kjente politiske analytikeren Jamil Rabah advarer palestinerne mot å være for optimistiske.

FREMDELES FORSØKER George W. Bush å redde stumpene av sitt forsøk på fred mellom israelerne og palestinerne. Han ventet i fem år, og det var for lenge. Barack Obama vil trolig fokusere på Midtøsten med en gang han overtar som president, ikke minst fordi han vil trekke amerikanske styrker ut av Irak. Men med den økonomiske krisa USA befinner seg i, vil det kanskje gå litt tid før forhandlinger mellom israelerne og palestinerne får full prioritet.

Uansett har israelerne neppe noen grunn til å bekymre seg. Det mener heller ikke amerikanske jøder. 78 prosent av dem som stemte tirsdag, ga sin støtte til Obama.