Odd Steinar styrer landets dyreste kommune

Etter å ha havnet i økonomisk uføre måtte Gjemnes kommune i Møre og Romsdal ta grep. Det har kostet innbyggerne dyrt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BATNFJORDSØRA (Dagbladet): De 2580 innbyggerne i Gjemnes kommune må ut med over fire ganger så mye i kommunale avgifter og eiendomsskatt som innbyggerne i Sola.

For å ha vann og avløp i krana, få søppelet tømt og kommunens feier på taket, må en gjennomsnittshustand i Gjemnes punge ut med 14 744 kroner. I tillegg kommer 6300 kroner i eiendomsskatt. Totalt 21 044 kroner.

På den motsatte enden av avgiftsskalaen ligger Sola kommune, der tilsvarende husstand slipper med 5065 kroner - og ingen eiendomsskatt. Forskjellen er på svimlende 15 979 kroner.

Kommune-Norges egne tall viser enorme forskjeller på hva du må betale for de samme tjenestene, avhengig av hvilken kommune du enten heldigvis eller uheldigvis bor i. Nå kan du selv søke fram forskjellene i Dagbladets nye database «Forskjells-Norge», der vi samler og tilgjengeliggjør offentlig data fra forskjellige kilder i et interaktivt verktøy.

Det finnes over 200 tabeller å søke i, og basen bygges ut fortløpende. På www.forskjellsnorge.no finner du ut hvor det er mer sau en folk, hva din kommune bruker på barnehage, skole og eldreomsorg, og hvor det kjøpes mest akevitt. Du kan raskt sjekke om politikernes påstander stemmer med tallene fra din kommune, og dele dine søk og funn med resten av verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svindyr idyll Turen fra Kristiansund flyplass er ikke så langt unna å være selve definisjonen på den idylliske norske landsbygda. Ferden tilbake går på den spektakulære Atlanterhavsveien der den slynger og kaster på seg ute i havgapet som om den forsøker å riste av seg både tyske bobiler og finske motorsyklister.

Grønne frodige dalsider, blikkstille hav, krystallklare fjordarmer og rødmalte låver og småbruk tegner et bilde som Adolph Tiedemann og Hans Gude neppe hadde klart å passere uten rykk i penselrefleksen.

Men for de som bor i lille Gjemnes i Møre og Romsdal er det noe de må betale dyrt for.

For noen år tilbake ble Gjemnes satt på ROBEK-lista, det statlige registeret for kommuner som på grunn av økonomisk ubalanse må ha statlig godkjenning på lånopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter. Budsjettet måtte med andre ord trimmes med sparekniven.

Ordfører Odd Steinar Bjerkeset (KrF) får omsider nøkkelkortet til å virke, og viser vei inn på kontoret sitt i rådhuset i Batnfjordsøra. Det er her inne at mange av de kostbare avgjørelsene har blitt tatt.

- Vi ble innmeldt på ROBEK for noen år siden, og hadde ei gjeld på 23 millioner kroner vi skulle betale ned. Det er tøft for en liten kommune. Derfor innførte vi blant annet eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer, og la oss på en ganske høy sats, sier han.

DYR HYTTE: Tor og Liv Solveig Røkkum er på handletur med barebarnet Vilde. De merker godt til eiendomsskatt og vannavgift på hytta, og ville ikke hatt råd om de var minstepensjonister.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DYR HYTTE: Tor og Liv Solveig Røkkum er på handletur med barebarnet Vilde. De merker godt til eiendomsskatt og vannavgift på hytta, og ville ikke hatt råd om de var minstepensjonister. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Den høye satsen forklares også med at det ville sendt et negativt signal til kommunens innbyggere dersom de måtte øke denne ytterligere. Til sammenlikning er gjennomsnittet i de åtte andre kommunene i fylket som har eiendomsskatt på omlag 3800 kroner mot Gjemnes' 6300. Landsgjennomsnittet ligger på 3600 kroner.

Dyrt vann En annen grunn til at Gjemnes er dyrt er vannavgifta. Bjerkeset påpeker at det kommunen har rapportert til den såkalte KOSTRA-databasen, hvor Dagbladet har hentet tallene fra, er noe misvisende. De som er bosatt i kommunens tettsteder får vannet sitt fra private leverandører, mens det er i utkantene det blir dyrt.

- Her i sentrumsområdene er det mulig å tjene penger på det med korte ledninger, bedrifter og boligfelt, men rundt omkring i kommunen har vi veldig god spredning. Vi føler vi har et ansvar for å bygge ut til alle med god kvalitet, og det har vi også gjort. Det er derfor det blir dyrt, forteller han.

Likevel mener han Gjemnes er en suksesshistorie også. I alle fall om man ser på de senere årene. Rett før Dagbladets besøk i bygda ble det klart at kommunen er på vei ut av uføret og blir strøket fra ROBEK. To år før tiden.

- Det har vært lagt ned en kjempeinnsats. Folk har virkelig forstått at vi måtte ta et grep. Det er en jobb vi har gjort sammen med innbyggerne som har forstått alvoret selv om eiendomsskatten nok har vært tung å svelge for noen, sier Bjerkeset, og peker også på at kommunen ble kåret til den mest effektive kommunen i Nordmøre i en ny kåring.

Han vil ikke komme med noen lovnader om at Gjemnes ikke blir å finne i toppen av kostnadslista om ett, to eller fire år. Men aller dyrest skal de ikke være.

- Ikke klar over det Å si at det er et yrende folkeliv langs hovedgata i kommunesenteret Batnfjordsøra vil være en overdrivelse, men det er noen som har trosset aggressive måkemødre denne formiddagen for å gjøre sine ærender.

Beate Lundstad Stavik eier hus i bygda, og sier at hun merker eiendomsskatten.

- Jeg var faktisk ikke klar over at vi var dyrest i landet før det ble kjent i media.

Hun får støtte fra venninna Margaret Grimstad.

- Det er stor forskjell fra der jeg bodde tidligere, både på eiendomsskatt og på avgifter. Jeg tenker så absolutt at det bør være billigere, og jeg skjønner ikke hvordan det kunne gå så langt som det har gjort, sier hun.

Hytte-idyll Mellom hyllene på den lokale matvareforretningen er Tor og Liv Solveig Røkkum i gang med å plukke det nødvendige til ei helg på hytta. De er blant de som merker både eiendomsskatten på fritidsboliger, samt den ekstra dyre vannavgiften.

- Vi er fullstendig klar over at Gjemnes er dyrest i landet. Hadde vi vært minstepensjonister hadde vi ikke kunnet ha hytta. Det er dyrt, men vi får det nå til å gå rundt, sier han, og får støtte av Liv Solveig.

MERKER FORSKJELL: Beate Lundstad Stadig (t.v) og Margaret Grimstad merker avgiftsnivået godt. De skjønner ikke hvordan kommunen kunne la uføret gå så langt. 

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MERKER FORSKJELL: Beate Lundstad Stadig (t.v) og Margaret Grimstad merker avgiftsnivået godt. De skjønner ikke hvordan kommunen kunne la uføret gå så langt. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- For de som har mindre pensjoner og hus i byen blir det et problem. Vi har veldig dyrt vann også . Blir en av oss aleine går det jo ikke.

Sånn er det bare Henny Gimnes har nylig flyttet fra Stavanger til den lille bygda. Hun forteller at hun var klar over hvor dyrt det var her før hun pakket flyttelasset.

- Det er klart det utgjør en ikke ubetydelig sum. Det er også verdt å huske at det er mange som er mer etablert her enn det jeg kanskje er. De kan ikke bare flytte, sier hun.

- Men synes du det er greit å betale så mye som dere gjør?

- Det er overhodet ikke greit. Men kommunen har selv stilt seg selv i den situasjonen og da må man betale. Sånn er det bare.

LOVER BEDRING: Ordfører Odd Steinar Bjerkeset fra Kristelig folkeparti (Krf) lover at kommunen ikke skal forbli helt på toppen av lista over landets dyreste kommuner. 
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
LOVER BEDRING: Ordfører Odd Steinar Bjerkeset fra Kristelig folkeparti (Krf) lover at kommunen ikke skal forbli helt på toppen av lista over landets dyreste kommuner. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer