Oddrun ble varslet om drapene

FROGNER (Dagbladet): Teleekspeditør Oddrun Kvam trodde ikke på mannen som ringte Opplysningen 180 og fortalte henne at han skulle drepe Anne Orderud Paust og foreldrene hennes. Derfor slo hun aldri alarm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har tenkt tunge tanker. Og jeg har følt skyld. Men i dag er skyldfølelsen borte. Ingen kunne ha forutsett at drapene virkelig ville bli utført, sier Oddrun Kvam til Dagbladet.

I går klokka 14.30 gikk Oddrun Kvam fra Lærdal med forsiktige skritt inn i Nes herredsrett for å vitne i norgeshistoriens mest omtalte drapssak.

Den 34 år gamle tobarnsmoren skulle fortelle om telefonsamtalen som fant sted en maidag i 1999, den underligste telefonsamtalen hun har mottatt i løpet av sine snart 13 år som teleekspeditør ved Opplysningen 180.

Vitnemålet tok en times tid. Etterpå forlot en tydelig utladet Oddrun Kvam rettssalen.

Tøffe dager

- Jeg har gått og ventet på dette i to år. Det har vært tøffe dager, uker og måneder. Jeg har lurt på om jeg kom til å huske godt nok. Jeg tror jeg klarte det. Hva synes du? spør Oddrun Kvam henvendt til Dagbladet.

Sist gang hun ble avhørt av politiet, var sommeren 1999.

Mens hun snakket med «180-mannen» merket Oddrun seg telefonnummeret han ringte fra. Hun noterte det på en gul post-it-lapp mens de snakket.

Etterpå hadde hun tenkt å diskutere samtalen med sin avdelingsleder. Hun spekulerte på om politiet burde varsles. Men det kokte bort.

- Jeg tok ham rett og slett ikke alvorlig nok. Jeg mener jeg kastet lappen uten engang å merke meg retningsnummeret. Dermed ble det verken til at jeg slo alarm før drapene fant sted eller at jeg kunne gi politiet telefonnummeret etterpå. Det er forferdelig trist. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Og jeg kan ikke føle skyld. Livet må gå videre, sier 34-åringen til Dagbladet.

Og livet har gått videre. Oddrun Kvam har besvart mange tusen 180-samtaler siden den gang.

Med forsiktig stemme fortalte den vesle kvinnen retten om telefonen fra den ukjente mannen med østlandsdialekt. Han snakket uklart, og Kvam fikk inntrykk av at han var godt voksen.

- Først oppfattet jeg ikke helt hva han sa. Han spurte etter Anne Orderud Paust. Han snakket uklart, og jeg oppfatta ikke navnet helt rett. Da ble han litt sint, sa hun.

Hun forsøkte å fleipe litt med mannen, for å få ham i bedre humør.

- Han sa at hun jobbet i departementet og at hun hadde vært i utlandet. Og så sa han noe om at hun hadde laget trøbbel i familien. Da forsøkte jeg å avbryte ham, for det ville jeg ikke høre om, sa Kvam.

Mannen i andre enden, som Kvam lurte på om kanskje kunne være litt beruset, ble mer aggressiv. Han kalte Anne Orderud Paust både «merr», «tispe» og «bikkje» og brukte mange skjellsord. Kvam fant fram nummeret til Anne Orderud Paust, og ga det til ham. Men han ville ikke ha det.

- Han sa han hadde prøvd det før, men at hun ikke var hjemme. Det virket irrelevant for ham. Det virket som han bare ville prate med meg, fortalte Kvam.

Varslet drapene

Mannen ba deretter om nummeret til Annes mor, Marie Orderud. Han sa at hun var en hyggelig dame, men at det var lenge siden han hadde snakket med henne. Mannen sa at han visste Anne var hjemme i pinsen.

- Da skal jeg drepe henne. Jeg tar alle tre. De har vært syke og har lidd nok, sa mannsstemmen.

- Jeg svarte at «nå tuller du». Da sa han at jeg skulle bare vente og se, at jeg skulle sitte hjemme i stua mi hjemme og se hva han hadde gjort. Jeg skulle få se det på tv, forklarte Kvam.

Det gikk som mannen hadde sagt. Da Oddrun Kvam slo på tv-en hjemme i pinsen, slo nyheten om trippeldrapet mot henne.

- Jeg tenkte med en gang på den telefonsamtalen. Jeg gjenopplevde hele samtalen, fortalte Kvam.

Hun fortalte sjefen sin om mannen som hadde varslet drapene på telefonen. Umiddelbart etter dro hun til politiet og fortalte om det hun hadde opplevd.

Politiet har lagt ned et enormt arbeid for å finne ut hvem som varslet om drapene. Utgangspunktet var at samtalen gikk til Opplysningen i Lærdal, at samtalen varte mer enn fem minutter og at den trolig kom inn en eller annen gang i mai 1999. Da satt de igjen med 1446 samtaler. Deretter skilte politiet ut samtalene som hadde kommet mens Oddrun Kvam hadde vakt. De sto igjen med 516 samtaler.

Polititjenestemenn oppsøkte personlig mer enn 400 telefonabonnenter, fra Hamar og Gjøvik i nord til Drammen i vest og Sverige i øst og sør. En av telefonene kom fra Svaleveien 3 i Oslo, hvor moren til Kristin Kirkemo Haukeland og Veronica Orderud bor. Men politiet er slett ikke sikre på at samtalen som Oddrun Kvam mottok en gang våren 1999, kom fra Svaleveien. Politiet vet fremdeles ikke hvem som ringte.

Oddrun Kvam mener å huske at samtalen kom fra et Oslo-nummer, men er ikke sikker.

Virket ærlig

Kvam fortalte i retten at den ukjente mannsstemmen ba om flere andre telefonnumre. Han oppga en adresse på Sørum, og Kvam fant navnet på vedkommende. Mannen sa det var leieboeren, som han hadde pratet med.

- Jeg fikk inntrykk av at det var en som kjente Anne og mora, sa Kvam.

I avhør har hun tidligere sagt at hun fikk inntrykk av at han kunne være en slektning, kanskje en onkel.

- Han virket ærlig og hederlig. Han sa at «politiet vil uansett ikke tro at det var meg», så jeg antar at det var en mann som ikke hadde kriminell bakgrunn, fortalte teleekspeditøren i går.

Hun hadde inntrykk av at Anne Orderud Paust var mannens hovedmål.

- Det var hun han snakket om først. Og han sa at ting «skulle vært annerledes dersom han hadde fått bestemt», fortalte Kvam.

<B>ENDELIG FERDIG: - Jeg har gått og ventet på dette i to år, sier Oddrun Nybakk (nærmest kamera). I går forklarte teleekspeditøren fra Lærdal seg i retten om den bemerkelsesverdige telefonsamtalen hun hadde i mi 1999. Her på vei ut fra retten i går, sammen med en overordnet fra Telenor.