Ødelagt av norsk spion-tabbe

Stemningen var høy i POT-kontorene på Grønlandsleiret i høstdagene i 1983. De hadde sikret seg det berømte bildet av Arne Treholt og KGB-general Gennadij Titov i Wien, og ventet på sjansen til å slå til mot eksstatssekretæren. Så fikk POT-lederne en annen godbit servert: Østtyske Bärbel Krause (nå 56) var angivelig lesbisk og skulle ha et forhold til en 40 år gammel norsk kvinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne kvinnen hadde røtter i DDR, og var samboer med en av veteranene i det norsk-østtyske vennskapsarbeidet. - En diplomathustru med slike tilbøyeligheter måtte kunne settes under press. Med litt flaks kunne man sikre seg også hennes mann, ambassadøren, som vestlig agent, mente man i POT. POT-veteranen Leif Seljesæter, som nå er avdelingssjef i overvåkingstjenesten, kontaktet sjefen for kontraspionasjen i Verfassungsschutz, Hansjoachim Tiedge i Köln. Tiedge beordret sine tjenestemenn Reiner Appel og Karl-Heinz Schulz til Oslo for å ta hånd om Bärbel og føre henne til Vest-Tyskland. Dette var før den alkoholiserte Tiedge selv hoppet over til Stasi, og seinere søkte tilflukt i Moskva, der han fortsatt lever.

Alt gikk galt

Men alt gikk galt. Ikke bare var opplysningene om Bärbels angivelige lesbiske sidesprang falske. Tabbe nummer to var at POT henvendte seg til Verfassungsschutz og ikke sin naturlige vesttyske samarbeidspartner Bundesnachrichtendienst (BND), som hadde oppgaven med offensive operasjoner. Katastrofen ble utløst da Tiedge innviet sin nære medarbeider Klaus Kuron i opplegget i Oslo. Det Tiedge ikke visste, var at Kuron allerede i 1981 hadde vervet seg til Stasi, drevet av desperat pengenød. Han hadde droppet et brev i den østtyske ambassaden i Bonn og tilbød sine tjenester. Tilbudet var så enestående at Stasis spionasjelegende Markus Wolf trodde det var en provokasjon og tenkte seg om i et år før han inviterte Kuron til et hemmelig møte. Kuron ble Stasis viktigste moldvarp i de vesttyske hemmelige tjenestene. Klaus Kuron lever i dag som fri mann utenfor Köln etter å ha sonet det meste av dommen på tolv år som han fikk i 1992. I flere samtaler med Dagbladet har han gjenoppfrisket minnene om operasjonen mot Bärbel Krause - som for Kuron er et lysende bevis på at også norske hemmelige tjenester under den kalde krigen var involvert i operasjoner langt utover det POT vil snakke om. - Da Tiedge innviet meg i planene, alarmerte jeg Øst-Berlin. Der traff de sine tiltak umiddelbart. En lesbisk diplomatkone ble ansett som en sikkerhetsrisiko i Øst-Berlin. Historien om den norsk-vesttyske drømmen om det store agentkuppet i 1983, som endte i total fiasko, dokumenterer at POT var engasjert i offensive operasjoner også mot andre lands borgere i den kalde krigens dager. En operasjon som for Bärbels del betydde tragedie.

Til Berlin

Lite ante hun om hva som ventet da hun og hennes daværende ektemann, DDR-ambassadør Werner Krause (64), 20. oktober 1983 satte seg i ekteparets Wartburg og forlot villaen på Grefsenåsen i Oslo med kurs for Øst-Berlin. I et iltelegram fra Øst-Berlin var Bärbel beordret til å bli med ektemannen, som skulle tilbake for å forberede daværende utenriksminister Svenn Stray s forestående besøk i Øst-Berlin. Bärbel frydet seg over denne plutselige muligheten til å hilse på slekt og venner i DDR. Hun reiste i villfarelsen om at hun ble kalt til Øst-Berlin fordi også Stray skulle ha med kona. Framme i Øst-Berlin ventet nesten to måneders tvangsinnlegging på sykehus med en oppdiktet tuberkulosediagnose, daglige politiavhør, inntak av tabletter som hun ikke visste hva inneholdt og seks års total overvåking. Mennesker hun trodde var hennes venner, viste seg å være spioner som Stasi hadde satt på henne.

Intetanende offer

Først da hun i fjor vår fikk lese gjennom de fire ringpermene som det hemmelige østtyske politiet Stasi hadde samlet om henne, fikk Bärbel kjennskap til hvordan hun hadde vært et intetanende offer i et høyt spill som ble drevet av POT, Stasi og den vesttyske kontraspionasjen (Bundesamt für Verfassungsschutz, forkortet BfV). For POT og BfV ble verveforsøket en fiasko som i årevis forsuret forholdet mellom de to tjenestene. For østtyskerne ble historien en triumf om hvordan DDR hadde avverget det som i Stasi-rapportene ble kalt «fiendtlige provokasjoner». Bärbel og Werner Krause (64) bekrefter overfor Dagbladet for første gang historien bak en av de største tabbene som norsk overvåkingstjeneste har vært innblandet i. 3. november 1983, etter at Stray hadde avsluttet sitt besøk, ble ekteparet innkalt til DDRs viseutenriksminister Kurt Nier. Han var ambassadørens gode venn. Werner Krause møtte Nier både aleine og sammen med Bärbel.

«Hun er i fare»

«Din kone kan ikke være med tilbake til Oslo. Hun er i fare i Oslo. Du reiser aleine og avvikler din virksomhet så fort som mulig, og vender deretter tilbake til Øst-Berlin.» Slik erindrer Werner Krause beskjeden fra Nier. Krause spurte om årsaken, men Nier brøt ham av: «Hun er i fare. Ikke spør, jeg vet ikke og jeg kan ikke si mer.» I et møte som ekteparet hadde med tjenestemenn som i ettertid viste seg å være Stasi-offiserer, ble det gjort klart for Krause at beslutningen var truffet «på høyere nivå» på grunn av alvoret i «provokasjonen som var forberedt». Dette ble understreket i referatet som Stasis Hauptabteilung II/6 skrev og arkiverte etter møtet. Ambassadør Krause ble forbudt å kjøre bil aleine tilbake til Oslo. Han fløy via København, sammen med en delegasjon fra det østtyske kommunistpartiet SED, som skulle til Oslo for å feire 60-årsjubileet i Norges Kommunistiske Parti. Stasi fryktet åpenbart at Krause kunne bli stanset med makt av vestlige agenter. De var heller ikke sikre på om han og kona Bärbel var til å stole på, men kanskje allerede i hendene på fienden. Frykten i Stasi var ikke helt grunnløs.

Hovedmålet

Eksspion Kuron bekrefter at det var ambassadør Krause, ikke Bärbel, som var hovedmålet for den norsk-vesttyske operasjonen. - Ved at vesttyskerne sikret seg Bärbel, skulle ektemannen presses til å hoppe over til Vesten. Den eneste tenkelige metoden for å vinne ambassadør Krause, gikk gjennom kona, sier Kuron. - Da jeg var tilbake i Berlin i begynnelsen av januar 1984, ble det antydet at jeg også var i fare. Bärbel var det ikke snakk om å ta med tilbake til Oslo, heller ikke denne gang, sier Werner Krause. Han forteller at han på veien tilbake denne gang ble holdt tilbake i halvannen time av svensk politi i Trelleborg etter å ha kjørt i land fra ferja. Kynikeren Klaus Kuron ler av historien i dag. - Jeg var med på å lure både mine egne i BfV og de hemmelige tjenestene i Oslo trill rundt. Du kan jo si at jeg var med på å hindre spionasje. Kuron avviser opplysninger fra Tiedge om at Bärbel Krause selv ønsket å hoppe av. Politiinspektør Leif Seljesæter vil ikke kommentere saken.

KONGELIG BESØK: Werner Krause (t.v.) var en aktiv ambassadør for DDR mens han var stasjonert i Oslo fra 1977 til 1984. Her tar han imot kong Olav under en utstilling om DDR i Grieghallen i Bergen.