Ødelagt av sementstøv

ACCRA (Dagbladet): Twoukel Adzede kan ikke se oss. Det kan heller ikke Samuel Asare eller J.K. Essel. Dagbladet fant dem i en slumbydel i utkanten av Ghanas hovedstad Accra. Alle arbeidet tidligere på Scancems sementfabrikk. Alle mistet jobben da sementstøvet hadde ødelagt helsa deres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Skammelig av Scancem

Famlende hender hilser oss velkommen, røde øyne myser mot oss i skumringen i Ashianam, en slum som er hjem for nærmere en kvart million mennesker. Fattigdommen er stor, tragediene er mange.

- Jeg satt ved pakkemaskinen i 20 år, forteller 59 år gamle Samuel Asare, og rekker stolt fram beviset på at han snakker sant.

Takk for 20 års lojal tjeneste for Ghacem, lyder teksten på diplomet som henger på veggen i Asares skur.
- Sementstøvet fra pakkemaskinen ødela øynene mine. Jeg fikk øyedråper, men de hjalp ikke. En dag fikk jeg for mye støv i øynene, og ble sendt til Ghacem-klinikken. Øynene mine ble vasket, men det hjalp ikke. Siden har jeg hatt problemer, forteller Samuel.

«Ikke skadelig»

- Vi har ikke kunnet påvise skader hos arbeiderne som følge av sementstøv, sier svensken Hans Welander, som er fabrikksjef på den ene av Ghacems to fabrikker i Ghana.

Ifølge Welander er det aldri dokumentert at sementstøv kan føre til varige skader verken på øyne eller luftveiene. Han får støtte av teknisk sjef i Scancem, Øyvind Høydalen.

- Sement er generelt ikke ansett for å være helsefarlig. Men det er sterkt basisk, og kan derfor skape irritasjoner hos noen, sier Høydalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Måtte slutte

- I 1994 fikk jeg beskjed om å skrive under på et papir, og måtte slutte. Da jeg gikk til Ghacem-klinikken for å få ut journalen min for å kreve erstatning for de ødelagte øynene mine, sa de at papirene var blitt ødelagt samme dag som jeg sluttet, forteller Samuel Asare videre.

- Og det var ikke bare jeg som fikk helseproblemer ved pakkemaskinen. 75 prosent av arbeiderne klaget over kløe på huden, hoste og problemer med øynene. Vi fikk aldri beskyttelsebriller mens jeg jobbet der, bare masker, sier Samuel Asare.

Norsk generalkonsul

Tor Nygård, sjef for Scancems virksomhet i Ghana og norsk generalkonsul i landet, avviser også arbeidernes klager.
- De prøver på alle mulige måter å få mer penger ut av oss, sier Nygård.

- Vi har årlige legesjekker av alle våre arbeidere, og disse har aldri påvist arbeidsrelaterte skader av denne art, sierhan.

- På bakgrunn av de helseplagene som er kjent innen sementindustrien, hva sier dette om de årlige helseundersøkelsene?

- Disse foretas av kvalifiserte ghanesiske leger, sier Nygård.

- Som lønnes av Scancem?

- Det stemmer, så det er mulig vi nå må ta en gjennomgang med de legene vi bruker, sier Nygård.

Sju døde

Av de 26 arbeiderne som fabrikkledelsen «gjorde overtallige» i årene 1991 til 1994, er sju døde. Samuel Asare, Twoukel Adzede og J.K. Essel er alle nærmest blinde.
- Ansiennitet ble lagt til grunn da vi reduserte arbeidsstokken, sier Ghacems markedsdirektør i Ghana, Arne Birger Johansen.

- Sannheten er at de valgte bort meg og de andre fordi vi var syke. Ansienniteten kan det i alle fall ikke ha vært. Jeg jobbet jo for Ghacem i 17 år, Essel i nærmere 20, sier Adzede.

«Aldri klaget»

Fabrikksjef Hans Welander stiller seg uforstående til klagene, og antyder at det er «personlige problemer» som ligger bak.

- Oss har de aldri klaget til, og de har all grunn til å være fornøyde med det beløpet de fikk utbetalt, sier Welander.
Scancems markedsdirektør i Ghana, Arne Birger Johansen, avviser også de tidligere arbeidernes klager.

- Det er jo merkelig at de aldri har tatt kontakt, om det virkelig er slik at de mener vi skylder dem erstatning for helseskader de hevder å ha fått under arbeid for oss, sier Johansen.

Sannheten

- De forteller sannheten, sier en arbeider som fortsatt er ansatt i Ghacem.
- Støvproblemet har vært omfattende. Arbeiderne i pakkeriet og mølla har helseproblemer og hoster mye. Naboene til fabrikken klager, og Ghacem har til og med forsynt noen av dem med støvmasker, sier han.

- Fagforeningen er kjøpt av fabrikkledelsen, noe som er et generelt problem her i Ghana. Arbeiderne er derfor redde for å gå til dem, av frykt for å bli sparket, forteller arbeideren.