Kjempekrangel om 25 trær:

- Ødelegger litt av kosen

Grunneier mener hytteeiere ulovlig har rasert skogen hans. Hele ni personer møtes i retten.

HOGD NED: Stubben etter et av de nedhogde furutrærne i Fyresdal. Foto: Privat
HOGD NED: Stubben etter et av de nedhogde furutrærne i Fyresdal. Foto: Privat Vis mer
Publisert

- Dette er kjedelig, og virker helt urettferdig og merkelig. Det ødelegger litt av kosen ved å reise opp og være på hytta - folk har ikke lyst til å være i konflikt, sier Jarle Bergstrøm (57) til Dagbladet.

Bergstrøm er en av åtte personer som etter planen skal møte grunneier Rolf T. Sundgot (57) i Telemark tingrett i slutten av mai. Sundgot stiller med to advokater i retten og mener motparten - som eier fire hytter på festet tomt - ulovlig har hogd ned minst 25 furutrær.

- Dette er en svært alvorlig sak. Det er et stort inngrep i naturen, og omfanget av selvtekten er stor, sier Sundgots advokat Vegard Bø Bahus til Dagbladet.

- Spesielt

Advokaten forteller at han har vært borti flere liknende saker før. Likevel står denne ut som spesiell.

- Det spesielle er omfanget, at det er såpass mange trær - og at kravet blir såpass stort, sier han, og opplyser at pengekravet er «begrenset oppad til om lag 1,5 millioner kroner».

Bahus understreker at saken også handler om naturmangfold.

- Insekter og dyr blir påvirket når det hogges ned for mye. Det er ikke noe Sundgot er fornøyd med, sier han.

STILLER I RETTEN: Vegard Bø Bahus representerer grunneier Rolf T. Sundgot. Foto: Advokatfirmaet Fiskå
STILLER I RETTEN: Vegard Bø Bahus representerer grunneier Rolf T. Sundgot. Foto: Advokatfirmaet Fiskå Vis mer

Advokaten sier betingelsene er fastlagt i festeavtalene med de enkelte hytteeierne, samt den gamle reguleringsplanen for området.

- Det skal ikke tas ut skau derfra uten tillatelse, konstaterer han.

Forbannet

Sundgot, som overtok tomta i Fyresdal etter sin nå avdøde onkel, sier han oppdaget at trærne var felt i 2019 og 2020.

- De har prøvd å skjule trestubbene med kvister og greiner, framholder grunneieren overfor Telemarksavisa (TA), som omtalte saken først.

57-åringen er forbannet over at hytteeierne etter hans mening har tatt seg til rette på eiendommen hans, og påpeker at det i festekontrakten står at det er grunneier som eier trærne. Ved en eventuell tillatelse til felling er det grunneier som skal stå for det.

- Man skal ikke drive skogbruk på mine tomter, sier Sundgot til TA, og hevder hytteierne har hogd opp trærne til ved.

Partene prøvde først å bli enige i forliksrådet, men med ett unntak mislyktes dette, og saken havner derfor i retten.

Det er satt av hele fire dager til hovedforhandlingen, som skal foregå i Kviteseid. Det skyldes delvis at det er satt av tid til befaring på hyttefeltet, en reise på flere mil.

Skal flys inn

I den sivile saken krever Sundgot at de nedhogde furuene «reetableres», i tillegg til det nevnte pengebeløpet i erstatning.

- Det er ut fra en reetableringstakst - hva det vil koste å sette opp trærne slik de var. Det er dessverre ikke billig, og summen er ifølge en sakkyndig i henhold til gjeldende rett, sier Bahus.

PÅ BAKKEN: Flere av trærne er etterlatt på bakken i skogen. Foto: Privat
PÅ BAKKEN: Flere av trærne er etterlatt på bakken i skogen. Foto: Privat Vis mer

Etter hva Dagbladet forstår, vil den omfattende operasjonen blant annet innebære å fly inn nye fullvoksne furutrær med helikopter.

Hytteeierne er sterkt uenige i Sundgots framstilling, og mener at de har hogd ned trærne etter avtale med ham eller forrige grunneier, 57-åringens avdøde onkel. Avtalene skal delvis skrive seg helt tilbake til 1980-tallet, og dreier seg for en stor del om å peke ut trær for framtidig hogst.

- Noen har hogd trærne på grunn av at de blokkerte parabolsignalene og liknende. Vi gjorde det på grunn av at det ble et problem med barnåler på terrassen og takrenna, forklarer Bergstrøm.

- Litt uventet

Grenland-mannen kjøpte hytta si i 2015, og mener han har gjort alt riktig når han har hogd ned til sammen fem trær over flere år.

- Dette [konflikten med Sundgot] kom litt uventet. Da jeg kjøpte, ble vi enige om at jeg ikke skulle gjøre noe før jeg hadde pratet med ham - og det gjorde jeg. Jeg ringte og mailet hele veien, sier hytteeieren.

Han bestrider ikke ordlyden i festekontrakten, om at grunneier disponerer trærne også på festedelen. Paragraf 16 i tomtefesteloven sier at festeren «i rimelig grad» kan kreve at grunneieren kan fjerne trær som «hindrer utsikt eller på annen måte er til ulempe».

- De fleste [av hytteeierne] har gjort det vanlige: sendt e-post og spurt om det er greit om de feller noen trær, sender noen penger, og sånn. Noen har betalt for lenge siden, og noen underveis, sier Bergstrøm.

ENGLAND: Da to naboer begynte å krangle i Doncaster i England, fikk det flere til å reagere. Video: Newsflare. Klipp: Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

- Jeg har kvittering for de første trærne, og kan framvise e-postutvekslingene med ham for de andre, fortsetter han.

Mangler kvitteringer

Et hovedproblem i sakskomplekset er at flere hytteeiere ikke kan framvise dokumentasjon på de angivelige avtalene, som altså delvis skal ha blitt inngått muntlig med onkelen for flere tiår siden.

- Noen har gitt onkelen penger i hånda, som de gjorde den gangen, som et forskudd. Etter at Sundgot tok over, har noen betalt, mens andre bare ble enige, sier Bergstrøm.

Man får ikke ut kvitteringer for bankoverføringer som er mer enn ti år gamle, og privatpersoner plikter ikke å ta vare på denne typen kvitteringer i mer enn 3,5 år.

Bergstrøm framholder at de 25 felte trærne ikke sto på ett og samme sted på tomta i Øvre Telemark.

- Det er et ganske stort areal, og mens vi har felt fem trær, har en annen hytteeier felt to. Det er ikke snakk om skadeverk, sier han.

Uenige om verdien

Da saken var i forliksrådet, ble partene enige om at hytteeierne skulle betale Sundgot 2000 kroner per tre - til sammen 50 000 kroner. Dette har altså ikke løst konflikten.

- Han fikk veldig godt betalt, framholder Bergstrøm.

Et sentralt spørsmål er om det er reetableringstaksten eller tømmerverdien som skal legges til grunn for erstatningen. Sistnevnte er er hvilken verdi tømmeret har som massevirke eller sagtømmer - hva man vil oppnå i pris ved å selge tømmeret til produksjon av plank, ved og liknende.

- Det vil ikke være erstatning, bare prisen for videresalg av tømmeret - og det er ikke tilstrekkelig i henhold til rettspraksis, sier Sundgots advokat Bahus til Dagbladet.

- Litt pussig

- Man kan se for seg at det blir ord mot ord når hytteeierne påberoper seg avtaler med Sundgots avdøde onkel. Hvordan skal man bevise hvem som har rett?

- Vi forholder oss i hovedsak til avtaler som er inngått, de skriftlige festeavtalene. Vi vil anføre at dersom motparten ikke kan dokumentere avtale med tidligere grunneier, er det de og ikke vi som har et problem.

Bahus opplyser at Sundgot overtok tomta for mellom 10 og 20 år siden.

- Det blir litt pussig å påberope seg avtaler med den forrige grunneieren, mens mesteparten av fellingen har skjedd i Sundgots tid, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer