OECD: Lavere vekst i turbo-økonomiene

Veksten i turbo-økonomiene går nå langsommere, og det vil ta lengre tid å ta igjen forspranget til de mer utviklede landene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svakere vekst i verdens fremvoksende økonomier gjør at inntektsgapet neppe blir tettet innen 2050. Det går fram av rapporten som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, la fram onsdag, om de utfordringene verdensøkonomien står overfor de neste 50 årene.

En aldrende befolkning i medlemslandene er én av dem, sammen med svakere vekst.

Selv om veksttakten i de hurtigvoksende økonomiene har gått ned, ligger den fortsatt over veksten i de rike landene. Etter hvert som landene utenfor OECD fortsetter å nærme seg inntektsnivået i medlemslandene, vil det være mindre press for å flytte til de rikere landene. Lavere innvandring vil styrke effekten av at befolkningen blir eldre. Organisasjonen tror innovasjon og investeringer i kunnskap er veien til vekst for medlemmene.

Den teknologiske utviklingen vil samtidig bidra til større forskjeller internt i de rike landene, med mindre det tas politiske grep for å gjøre arbeidsmarkedet mer dynamisk, heter det i rapporten.

Vanskelig å tette inntektsgap Utenfor OECD, som består av 34 av de rikeste landene i verden, er det andre utfordringer som dominerer.

Produktiviteten i OECD-landene, målt som brutto nasjonalprodukt delt på antall personer i arbeid, er i dag fire ganger så høy som i de såkalte BRICS-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Dersom inntektsgapet skal lukkes, må veksten øke i de fremvoksende økonomiene, og oppskriften er klar:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Produktivitet er nøkkelen til vekst, sier OECDs generalsekretær, Angel Gurría, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

- Basert på den siste tidens tendenser, vokser mange av mellominntektslandene ikke raskt nok til å oppnå OECD-gjennomsnittet innen 2050, sa Gurría da rapporten ble presentert.

Veksten i de aktuelle landene lå på 6,3 prosent i året før finanskrisen i 2008, men har falt til 5,4 prosent og er ventet å falle ytterligere til 4,7 prosent per år. Selv om dette er høyere enn i de rike landene, tror altså ikke Gurría det er nok til å tette inntektsgapet landene imellom.

Tettere integrering De fremvoksende landene vil også stå for en større del av verdenshandelen i 2060 enn i dag. Det gjelder både handelen innenfor denne gruppen og handelen mellom dem og de mer utviklede landene.

Samtidig er den totale handelen ventet å bli betydelig større - både kaken og de fremvoksende landenes kakestykke vil med andre ord bli større.

Mer handel og større gjensidig økonomisk avhengighet vil kreve internasjonalt samarbeid på områder som forskning, opphavsrett og konkurransepolitikk. Også på klimaområdet vil internasjonalt samarbeid være avgjørende. Uten CO2-kutt kan klimaendringer svekke den økonomiske veksten med halvannet prosentpoeng. I Asia kan veksten bli hele 6 prosentpoeng lavere på grunn av endringer i klimaet.

- Vi står foran et globalt paradoks: Landene vil være mer integrert enn noen gang før, men det kan bli stadig vanskeligere å organisere det nødvendige samarbeidet i et mer komplekst system, sier OECDs visegeneralsekretær og fungerende sjeføkonom, Rintaro Tamaki. (NTB)