FACEBOOK: Denne skjermdumpen ble denne uka postet i en gruppe på Facebook. Trådstarter har oppfordret til utlevering av informasjon om ansatte i barnevernet. Foto: Skjermdump / Facebook / Bufdir
FACEBOOK: Denne skjermdumpen ble denne uka postet i en gruppe på Facebook. Trådstarter har oppfordret til utlevering av informasjon om ansatte i barnevernet. Foto: Skjermdump / Facebook / BufdirVis mer

Offentlig ansatte trues på nett: «Vi går etter HELE nære slekten til ALLE i det norske barnevern»

Statsministerens kontor, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeiderpartiet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet involverer politiet. 

(Dagbladet): I en åpen gruppe på Facebook, er det denne uken blitt oppfordret til deling av navn på ansatte i barnevernet.

Oppfordringen kommer fra en person som meddeler at det jobbes med å opprette en nettside som ikke kommer til å falle i god jord hos barnevernet.

Det står også skrevet at personer som ønsker at ansatte ikke skal bli straffet, ikke skal oppgi informasjon.

I en skjermdump tatt av det som kan se ut til å være fra siden som foreløpig ikke er offentlig publisert, står det følgende:

«Kom gjerne med navn på barnevernsleder, arbeider eller fosterforeldre dere ønsker å utgi informasjon om. Ofte er dette informasjon som bl.a. fødselsnummer, passnummer, hemmelige adresser, private telefonnummere, personalia på slekt, hvor de spiser ute, hva slags skiltnummere de har på privatbilen, hvor de drar på ferie etc. Vi går etter HELE nære slekten til ALLE i det norske barnevern. Ingen er skånet forutenom BARNA. Alle barn under 18 er skånet fra oss. Er barna over 18, regnes de som voksne. Du står selv ansvarlig for hva du benytter personalia til. Vi i X tar INGEN ansvar for andres handlinger.»

PUBLISERT I GRUPPA: Denne skjermdumpen er publisert i den aktuelle tråden i Facebook-gruppa. Foto: Skjermdump / Facebook Vis mer

Flere har uttrykket bekymring i Facebook-tråden, og sier at de ikke tror dette er måten å gjøre ting på. Da har trådstarter svart følgende:

«Vi skal rive istykker enhver barneverns familie, etthvert individ som jobber innenfor barnevernet. Vi skal ruinere dem økonomisk og sørge for at de ikke lengre har noen andre veier å gå enn å begynne å hjelpe barna istedet for å jobbe mot dem.»

Under har trådstarter også lagt ut et fåtall skjermdumper. Her ligger navn, fødselsnummer og tidligere eller nåværende adresse på statsminister Erna Solberg (H), barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), tidligere barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap), samt to barnevernsledere.

FJERNET: Facebook har nå fjernet noe av innholdet i tråden. Foto: Skjermdump / Facebook Vis mer

Statsministerens kontor (SMK) opplyser til Dagbladet at de henviser saken til politiet.

- I likhet med SMK forventer også vi at politiet følger opp denne saken, sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, til Dagbladet.

- Departementet er klar over Facebook-gruppa og har vært i kontakt med politiet som vurderer saken, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet.

Dagbladet har vært i kontakt med en av administratorene i Facebook-gruppa. Vedkommende er ikke kjent med den aktuelle tråden, men sier at de verken forsvarer eller støtter opp om trusler. Samtidig understreker personen at barnevernet må stå til ansvar for det de gjør.

Dagbladet har også vært i kontakt med trådstarter, som ikke ønsker å si noe om saken.

Vil også kontakte politiet

- Jeg reagerer veldig på det du forteller. Jeg er ikke kjent med denne siden fra før, og vi kommer til å sette oss godt inn i hva dette handler om på mandag og se hvordan vi konkret kan følge det opp. Vi vil kontakte politiet for å forhøre oss om i hvilken grad det kan være ulovlig. Kritikk og hets er dessverre en velkjent problemstilling for ansatte i barnevernet. De jobber med vanskelige familieproblemstillinger og med foreldre som av og til føler seg veldig krenket av barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, undoms- og familiedirektoratet (Bufdir), til Dagbladet.

Trommald forteller at barnevernets primæroppdrag er å hjelpe barnet, og at foreldrenes behov derfor av og til er nødt til å vike.

REAGERER: Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer

- Det kan oppleves som krenkende og de reagerer kraftig på det. Så langt det er mulig skal barnevernet opprettholde et godt forhold til foreldrene, men det er ikke alltid det er mulig. Hets er ofte knyttet opp mot denne typen saker, ofte fra foreldrene selv eller fra andre i deres sosiale nettverk, som også lar seg provosere og engasjere i noe som noen opplever som urettferdig.

Den siste tida har hets mot ansatte i barnevernet tiltatt i omfang.

- Hetsen har også endret karakter til utstrakt bruk av hets på nett, noe som er en type hets det er vanskelig for oss å få fullt innsyn i, i og med at det finnes Facebook-grupper hvor man ikke har kontroll over hva som skjer. Vi har hatt tilfeller der fortvilte fosterforeldre er blitt uthengt med navn og bilde, og som enkeltperson er det lett å føle seg maktesløs i møtet med nettsamfunnets dynamikk. Det er viktig hvordan vi som samfunn velger å reagere på ting som dette, fordi konsekvensene for barnevernet er alvorlige, sier Mari Trommald.

- Enkelte er redde

Hets mot ansatte fører blant annet til at det blir vanskeligere å rekruttere personer til jobber, samt økt ustabilitet innad i barnevernet.

- Ansatte sier at det å jobbe i en liten kommune og oppleve å bli utsatt for trakassering er krevende, selv om man får støtte av andre ansatte. Det gjør noe med deg som person, noe som er en utfordring.

Trommald sier også at hets og trakassering på nett, gjør det vanskeligere å imøtekomme større åpenhet fra barnevernets side.

- Når man som person knyttet til en tjeneste opplever risiko for hets, medfører det at mange vegrer seg for å jobbe i barnevernet. Enkelte er rett og slett redde for å bli utsatt for det. Vi har ikke oversikt over omfang - mange opplever det aldri, men vi hører også mange rapporterer om det. Samtidig har det gått fra å være hets som kommer fra enkeltpersoner, til at enkeltpersoner møtes på nett. Vi er bekymret for at dette øker risiko for at dette driver frem harde fronter og organiserte former for trakassering. Nettet bidrar til at man i større grad trigger hverandres frustrasjon og sinne.

- Dette bidrar igjen til å skjerpe konfliktlinjen og skape støy. Ansatte blir redde og vil ikke stå i stillingen sin. Ansatte i barnevernet blir mer redd for åpenhet og det å fortelle om barnevernets dilemma i offentligheten. Dette er en utelukkende negativ utvikling. Vi skal selvfølgelig debattere barnevernet, men debatten er nødt til å foregå på ryddig vis og ikke i form av hets og trakassering.

Kan være straffbart

- Å nøktern publisere navn, stilling og kontaktopplysninger til jobb, på de personene som er offentlig ansatt, vil i utgangspunktet være greit. Å supplere med private opplysninger som fødselsnummer, privatadresse og hvor vedkommende beveger seg i privatlivet og liknende, vil i utgangspunktet være i strid med personvernet, sier advokat og styreleder for Den internasjonale juristkommisjon - norsk avdeling, Jon Wessel-Aas til Dagbladet.

Wessel-Aas sier at alt som omhandler den ansattes familie og slekt er rettslig problematisk.

- Ikke minst i den konteksten det legges opp til her. Det framgår jo at personen ønsker å bruke denne åpne databasen til utpressing av personer som gjør tjeneste i eller for barnevernsmyndighetene. Ikke bare legges det opp til utpressing, som vil være straffbart. Det ligger også dulgte trusler om at opplysningene om hvor alle disse personene bor og beveger seg som privatpersoner, kan brukes til å oppsøke dem.

- Alt i alt gis det uttrykk for ambisjoner om å opprette en nettside som både vil kunne være straffbar etter personopplysningsloven og eventuelt etter straffelovens bestemmelser om trusler og krenkelser av privatlivets fred, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Dette sier loven

I straffelovens § 263 står det at «den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år».

Samtidig vil straffelovens § 155 og § 156 være aktuell å trekke fram.

«Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år» og «den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot».

Alle som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune regnes som offentlig tjenestemann i henhold til straffeloven.

Politiets nettpatrulje - Kripos har følgende råd dersom du har blitt utsatt for straffbare forhold på nett:

  • Meld fra til nettsamfunnet eller applikasjonstjenesten, slik at innhold fjernes eller kontoer blir deaktivert.
  • Noter ned det som er tilgjengelig av informasjon. Det kan være vedkommenes navn, kallenavn/brukernavn på sosiale medier, e-postadresse, telefonnummer, adresse osv.
  • Legg merke til nøyaktig når materialet er publisert
  • Ta et skjermbilde av det du mener er straffbart