Offentlig kremmerånd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Salget av Østre Bolærne i Nøtterøy-skjærgården til høystbydende Smiths Venner har med rette vakt forargelse. Selskapet som har fått i oppdrag å selge Forsvarets tidligere eiendommer og anlegg, er drevet av den samme kremmerånd som herjer ellers i samfunnet. Når formålet med å selge en eiendom er å få mest mulig penger, er salg til høystbydende logisk og riktig. Da fanger bordet. Men våre politikere er valgt for å ha høyere mål enn som så. Det er politikerne som legger premissene for slike salg. Og hvis politikerne hadde lyttet til sitt folk, hadde de forstått at fylkeskommunen, og ikke særinteresser, skulle fått forvalte en slik naturperle av evigvarende verdi. Vel hadde salgssummen blitt noe lavere. Men alt kan ikke og bør ikke måles i penger. Den samme kremmerånden herjet da Oslo kommune solgte store rekreasjonsområder ved Gaustad sykehus i Oslo. Salget ble gjennomført like før jul, men ble først kjent for sykehusledelsen, pasientene og de ansatte nå i vår. Salget blir beskrevet som et ran av verdier fra psykiatriske pasienter. Igjen var det et kortsiktig pengebehov som lå til grunn. Framtidas generasjoner vil utvilsomt riste på hodet over at denne viktige delen av Gaustad sykehus ble omgjort til et lite antall millioner kroner i Oslos kommunekasses sluk. Trist er også synet av Tøyenbadet i Oslo, som Oslos politiske ledelse lar forfalle. Der skulle det nå vært yrende liv. Men bassenget er tomt for både vann og barn. Byrådet i Oslo med Høyre og Frp i spissen ønsker å selge badet, i tillegg til Bislet og Sagene bad og byens kinoer. Partiene har en ideologisk aversjon mot offentlige utgifter og en tilsvarende, naiv eller kynisk, tiltro til at det samme kan oppnås ved privat drift. Men da gjør de seg blinde for det som er vesensforskjellen på offentlig og privat drift. Private vil alltid se etter muligheter for fortjeneste og ikke primært ha befolkningens behov i tankene. Over tid vil derfor kremmerånden føre til at befolkningen, og særlig den delen som har minst å rutte med, blir fratatt de verdier vi før eide i fellesskap.