Offentlig sektor har eksplodert

Tallet på ansatte i Norges offentlige forvaltning - staten og kommunene - har de siste 20 åra økt med nær 240000. Det er det samme som folketallet i Bergen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten hele denne økningen har skjedd innen kommunesektoren, helt inntil 2002, da sykehusreformen ble iverksatt. Bare i 2001, siste år før sykehusene ble overført til staten, var økningen på antall ansatte i kommunene nær 14000 personer.

Totalt i offentlig forvaltning - kommuner og fylkeskommuner og stat - var det ved inngangen til siste år ansatt 725000 personer. Dette tilsvarer 31 prosent av samtlige sysselsatte i landet.

Medregnet våre utskilte statlige foretak hadde vi ved inngangen til 2003 totalt 798700 ansatte i offentlig sektor, viser en beregning Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for Dagbladet.

Medregnet de utskilte statlige selskapene er totalt 38 prosent ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, ifølge tall Dagbladet har hentet fra Statskonsult.

Først nå, etter 20 års tiltakende, jevn vekst i offentlig sektor, viser SSBs foreløpige tall for de siste månedene at veksten er i ferd med å flate ut.

Det er kommunesektoren som har hatt den altoverveiende største veksten inntil sykehusreformen fant sted. Kontrollregnet for de ca. 110000 ansatte ved sykehusene som i 2002 ble overført fra kommunal forvaltning (fylkeskommunal) til staten, har kommunene en nettoøkning på ca. 4000 ansatte i 2002.

Helse- og sosialvekst

Bortsett fra den nevnte sykehusreformen, har statsforvaltningen økt med knapt 20000 ansatte de siste 20 åra. Her var veksten klart størst på 80-tallet. I dag, etter at sykehusene er overført til staten, er det 267000 ansatte i staten, mens 458000 henter levebrødet fra kommunesektoren.

Det er særlig innen helse og sosial omsorg at veksten har vært sterkest. I løpet av 20 år er antall sysselsatte innenfor denne sektoren økt med 200000 - fra 256000 personer til 455000 i 2002. Skole- og utdanningssektoren må svare for det meste av den resterende økningen i det totale tallet på ansatte i offentlig forvaltning.

Byråkratisering

Den sterke veksten i offentlig forvaltning totalt sett avspeiler en langsiktig og markert tendens til overføring av arbeidskraft fra vareproduserende til tjenesteytende næringer. Offentlige kontrollfunksjoner, kontorarbeid og byråkrati generelt, er «vekstnæring» nummer en - så vel innenfor - som ved siden av helse og omsorg, skole og utdanning.

Gruppen ansatte i kontor- og lederyrker innenfor den totale offentlige sektor utgjør vel 90000 personer, eller 12,5 prosent av samtlige ansatte. Over halvparten av de ansatte i offentlig sektor innehar såkalte akademiske- eller høyskoleyrker.

Såkalte tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning har hatt en markert vekst de siste åra, helt på linje med utviklingen innen kommunal sektor.

Den sterke tendensen til byråkratisering av arbeid og funksjoner er trolig like sterk i det private som i det offentlige. Ifølge beregninger fra SSB innehar hele 17,5 prosent av de ansatte i privat sektor enten leder- eller kontoryrker.

Sysselsettingen innen industri og andre vareproduserende næringer har gått tilsvarende sterkt tilbake.

Halve befolkningen

Sagt annerledes; 38 prosent av yrkesbefolkningen er ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, mens 12,5 prosent av den samme befolkningen er uføretrygdet.

Per i dag har over 50 prosent av yrkesbefolkningen enten offentlig forvaltning eller offentlig understøttelse som levebrød i Norge.

I deler av Distrikts-Norge er tallene enda sterkere. I Troms og Finnmark er mer enn 45 prosent ansatt i offentlig sektor. I mange kommuner i de nordligste fylkene er mer enn 50 prosent av befolkningen ansatt i kommunal eller offentlig sektor. Til sammenlikning er rundt 25 prosent av Oslos og Rogalands befolkning ansatt i offentlig sektor.

Svake regjeringer

- Svake regjeringer gir økt vekst i kommunal sektor.

Det sier professor Lars Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim til Dagbladet. Han er blant dem som har forsket mest på utviklingstrekk innen kommunal forvaltning her i landet. Med svake regjeringer mener Borge først og fremst mindretallsregjeringer.

- Et konsekvent og ganske tydelig trekk er at mindretallsregjeringer genererer sterkere vekst i kommunal sektor. Det er også en klar tendens til at såkalt sosialistisk eller sosialdemokratisk styre, i praktisk forstand Ap-styre, genererer økt vekst i kommunesektoren, sier Borge som en kommentar til den store veksten i kommunesektoren de seinere år.