- Offer for legetabbe

En søppelpose, og deretter en transplantasjon, skulle reparere Gøran Magnussen Iversens brannskade, men det endte galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RYPEFJORD (Dagbladet): Nå krever familien erstatning, med støtte fra sykehuset som behandlet den da ni år gamle gutten.

Familien mener 12-åringen er offer for det de betegner som et «legeeksperiment». Etter en brannskade i 2001 ble det tatt store mengder hud fra begge guttens lår for å utbedre en brannskade han hadde på høyre legg. Dette til tross for at andre leger først mente såret grodde fint.

- Sønnen min trengte ingen hudtransplantasjon før plastpose-behandlingen startet. De andre legene mente brannsåret ville gro av seg selv. Og da det oppsto en betennelse som følge av plastposen, ble det utført et avleggs inngrep. Jeg er bitter, sier Albert Iversen (54), Gørans far.

- Behandlingen har ødelagt sønnen vår, sier moren, Tove Magnussen Iversen (45).

Bundet til rullestol

Nå krever paret erstatning på vegne av sin sønn fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Behandlingen den da ni år gamle gutten fikk ved Hammerfest sykehus, gjorde ham sengeliggende. Han var bundet til rullestol eller krykker. I dag har han store arr med hudutvekster på begge lår. De vil aldri forsvinne av seg selv. Tidvis blør han. Og sol må han glemme.

Finnmark Dagblad omtalte 12-åringens situasjon sist uke.

- Det ingen som gidder å være sammen med meg mer. Jeg greier jo ikke gjøre alt det de andre finner på, sier Gøran. Familiens krav til NPE velsignes av ingen ringere enn sjefsoverlegen ved avdelingen der 12-åringen ble operert 8. august 2001. I brevet som overlege Arvid Småbrekke har sendt til NPE, levner han ingen tvil om at noe sviktet:

«Ut ifra kjennskap til pasienten, det som er journalført både av lege og sykepleiere og den tilstanden pasienten var i da han ble søkt til Tromsø for videre behandling, er det klart for undertegnede at man ikke har hatt en helt heldig hånd ved behandlingen av denne pasienten ved Hammerfest sykehus. Man har ikke klart på en god måte verken å behandle tilstanden og følgene av behandlingen, eller å gjennomføre den behandlingen som pasienten har vært utsatt for på en god måte,» skriver overlegen.

Til Dagbladet utdyper han:

- I brevet står det hva jeg mener om denne saken. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere dette. Generelt vil jeg si at vi av og til er nødt til å støtte pasienter der det er åpenbart at behandlingen ikke har vært god nok, sier Småbrekke.

På ferie

Han var selv på ferie da behandlingen fant sted, og det var vikaren hans som gjennomførte arbeidet ved lokalsykehuset. Da denne legen kom tilbake, ble Gøran umiddelbart sendt til Tromsø, der operasjonen ble utbedret.

En hudspesialist NPE har kontaktet i forbindelse med familiens sak, legger heller ikke skjul på at noe gikk galt: «En spesialisterklæring av denne type bør få konsekvenser for hvordan et lokalsykehus i framtida bør behandle tilsvarende skader,» skriver eksperten, og ber NPE kontakte brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.

Det var ettermiddagen den 17. juli 2001 det skjedde: En kamerat fikk ifølge familien gutten til å sparke til ei brusflaske han trodde inneholdt vann på et bål. Det endte med eksplosjon.

- Flaska inneholdt ikke vann, den inneholdt bensin, forteller Gøran selv. På Hammerfest sykehus ble det konstatert første-, andre- og tredjegradsforbrenning på guttens høyre legg.

- De første legene konstaterte at dette kom til å gro av seg selv, forteller pappa Albert.

1. august overtok vikarlegen behandlingen av Gøran. Han hermetiserte såret ved hjelp av en søppelpose og teip. Legen mente dette skulle få brannsåret til å gro fortere, men det begynte å lukte.

- Det stinket over hele huset. Legen mente imidlertid det var kroppssvette, forteller Albert.

Da Gøran igjen ble brakt til Hammerfest sykehus, fastslo den samme legen at det nå var nødvendig med operasjon. Niåringen ble innlagt for behandling.

- Jeg var skeptisk, men legen beroliget meg med at legen hadde erfaring fra brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, sier Albert Iversen. Dagbladet har undersøkt dette, og ifølge Helse Bergen HF har legen aldri jobbet ved brannskadeavdelingen. Ifølge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ble legen sist gitt lisens i Norge i 1998. Det er ikke heftet merknader til hans journal.

Hard behandling

Etter operasjonen ved Hammerfest sykehus gikk 12-åringen til sårskift hos den samme legen. Behandlingen var hard.

- Gøran hylte for sitt eget liv der han lå, uten narkose. Dette holdt fram helt til en annen lege reagerte, forteller pappa Albert.

- Da hudtransplantasjonen først fant sted, ble det tatt av for mye hud. Dette ble oppbevart i et kjøleskap. Seinere fikk legene bruk for dette til å utbedre brannskaden, hevder faren.

I løpet av de to første månedene var Gøran 17 ganger i narkose i forbindelse med sårskift. I dag går han til jevnlige kontroller.

Vikarlegen sier til Dagbladet: - Jeg er ikke orientert om denne klagen, og har ikke uttalt meg. Det vil jeg gjøre om jeg blir kontaktet. Jeg må da sette meg inn i saken. Dette skjedde mens jeg var vikarlege der oppe. Dessverre er det sånn at slike ting skjer.

MERKET FOR LIVET: Gøran Magnussens operasjonssår kommer aldri til å forsvinne av seg selv.
BITTER FAMILIE: - Sønnen vår er ødelagt av behandlingen, sier foreldrene Albert Iversen og Tove Magnussen Iversen.