I AFGHANISTAN: Det alvorlige sikkerhetsbruddet skjedde under Forsvarets oppdrag i Afghanistan. Her fra Mazar-e-Sharif. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB Scanpix
I AFGHANISTAN: Det alvorlige sikkerhetsbruddet skjedde under Forsvarets oppdrag i Afghanistan. Her fra Mazar-e-Sharif. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB ScanpixVis mer

Offiser lastet ned topphemmelige filer på privat minnepinne. Etterpå kartla Forsvaret journalister

Fikk flengende kritikk av EOS-utvalget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) får i EOS-utvalgets årsrapport for 2016 sterk kritikk for å ha samlet inn navn og opplysninger om journalister uten tilstrekkelig grunn.

I to separate hendelser samlet FSA inn hhv. navn på reportere som kunne tenkes å være mottakere av gradert informasjon etter en «sikkerhetstruende hendelse»; og registrerte en enkeltjournalists fødselsår, adresse, skatt, næringslivsinteresser og artikler han hadde skrevet om Forsvaret.

«Det vesentligste er at det som var registrert, nå er slettet.» Hans Kristian Herland, kommandør og sjef for FSA

I Afghanistan

FSA-sjef Hans Kristian Herland utdyper nå bakgrunnen for registreringene, i et brev til Dagbladet, som er svar på en innsynsbegjæring fra avisa.

I brevet går det fram at den «sikkerhetstruende hendelsen» fant sted i Afghanistan, der en norsk offiser lastet ned høyt graderte dokumenter på sin egen minnepinne. Hendelsen utløste en undersøkelse i samsvar med norsk lov.

«I forbindelse med undersøkelsen av denne hendelsen kom det fram navn på potensielle mottakere av den graderte informasjonen. Det ble ikke foretatt nærmere undersøkelser av disse personene», skriver Herland.

Kommandøren opplyser videre at Forsvaret i henhold til loven er pålagt å registrere alle rapporterte sikkerhetstruende hendelser, og at disse skal oppbevares i minimum fem år.

- Alvorlig

EOS-utvalget - Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene - påpeker at FSA ikke har vurdert hvorvidt navneinnsamlingen var nødvendig og relevant.

«Det er alvorlig dersom EOS-tjenestene behandler opplysninger om personer som følge av deres journalistiske virksomhet, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det», irettesetter utvalget.

Navnene var slettet fra FSAs register før EOS kom på inspeksjon.

Kommandør Herland understreker at hendelsen skjedde for flere år siden, og vil ikke bidra til spekulasjoner. Han vil derfor ikke gi ytterligere detaljer om saken ut over det som står i brevet til Dagbladet.

- Det vesentligste er at det som var registrert, nå er slettet, sier han til Dagbladet.

- Uten rettslig grunnlag

Også det andre tilfellet fant sted for flere år siden, og den aktuelle journalistens personlige opplysninger ble lagret i fire år. EOS-utvalget fant at behandlingen av opplysningene var uten rettslig grunnlag og i strid med personopplysningsloven.

«Utvalget forventer at det ikke finner tilsvarende opplysninger i FSA igjen», var EOS-utvalgets knusende konklusjon.

Herland utdyper i brevet til Dagbladet at journalisten besøkte en norsk avdeling i utlandet. Avdelingens sikkerhetsoffiser lagde en bakgrunnsbrif basert på åpne kilder til sin egen sjef, men opplysningene ble ved en feil lagt inn på FSAs nettverk, og ble altså liggende der i fire år.

- Opplysningene burde ikke blitt med hjem, og burde vært slettet, sier Herland.

- Til etterretning

Han vil ikke si hvorvidt de to episodene fikk følger for de aktuelle Forsvars-ansatte.

Kommandøren sier han tar EOS-utvalgets konklusjoner til etterretning, og sier rutinene er forbedret som følge av inspeksjonene.

- Det er jo derfor vi har EOS, sier Herland.