Hatkriminalitet mot funksjonshemmede

Ofre for hat: - Store mørketall

Eksperter mener det finnes store mørketall i forbindelse med hatkriminalitet mot funksjonshemmede i Norge. Nå kommer de med oppfordring.

REDD: Tamarin Varner kjenner fortsatt på den vonde opplevelsen hun ble utsatt for på trikken i Oslo. Foto: Privat
REDD: Tamarin Varner kjenner fortsatt på den vonde opplevelsen hun ble utsatt for på trikken i Oslo. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Da Tamarin Varner (30) ble krenket av en ungdomsgjeng i 2016, gjorde hun noe ingen hadde gjort før henne i Norge:

Hun anmeldte saken som hatkriminalitet mot en med funksjonsnedsettelse.

- Jeg satt på trikken på vei hjem på kvelden etter å ha vært hos ei venninne. Vanligvis har jeg en personlig assistent som reiser med meg, men denne gangen var jeg alene. Da satt det en ungdomsgjeng rett ved meg, og jeg skjønte at de lo av meg, sier Varner til Dagbladet.

Varner har cerebral parese og sier at hun ofte får spasmer i kroppen om hun er veldig sliten, noe hun var den kvelden. Det førte til mange blikk og hvisking og tisking fra ungdomsgjengen.

- Var helt i sjokk

- Jeg er vant til at folk kanskje ser litt rart på meg. Men da jeg møtte blikket til den ene ungdommen på trikken, spyttet han rett på meg. Jeg var helt i sjokk og handlingslammet, sier Varner.

Etter hendelsen bestemte Varner seg for å anmelde saken til Oslo-politiet, som hatkriminalitet.

Da fikk hun beskjed om at hun var den første i Norge til anmelde noen for en hatkriminalitet mot en funksjonshemmet.

- Det føltes rart og urealistisk. Dessverre tror jeg at slike ting har skjedd mange ganger før. Men tror ikke mange vet forskjellen på hva som er mobbing, og hva som er en hatkriminalitet, sier Varner.

Slik defineres hatkriminalitet:

Hatkriminalitet, straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger eller fordommer til en persons faktiske eller oppfattede hudfarge, etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne.

I straffeloven 2005 kriminaliseres direkte hatefulle ytringer, eller diskriminerende handlinger etter § 185 og § 186. I tillegg vil en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i hatkriminalitet. Dermed vil en strengere strafferamme kunne anvendes.

Kilde: Store Norske Leksikon

Store ettervirkninger

Ettervirkningene fra hendelsen har vært store for Tamarin, som ikke våget å ta trikken alene i et helt år etterpå. Hun sier det er flere ganger hun har sagt nei til ting i ettertid, fordi hun ikke har våget å ta trikken alene.

Den dag i dag velger hun alltid å gå omveier når hun skal hjem, da hun synes det er skummelt å ta sideveier, i frykt for at hun skal bli utsatt for en liknende opplevelse igjen.

- Jeg tenker veldig mye på det når jeg går hjem om kvelden, sier Varner til Dagbladet.

FORTSATT PREGET: Tamarin Varner fikk en veldig ubehagelig opplevelse tilbake i 2016, da hun ble utsatt for en hatkriminalitet. Hun er fortsatt preget av hendelsen. Foto: Privat
FORTSATT PREGET: Tamarin Varner fikk en veldig ubehagelig opplevelse tilbake i 2016, da hun ble utsatt for en hatkriminalitet. Hun er fortsatt preget av hendelsen. Foto: Privat Vis mer

Stortinget nedstemte FN-konvensjonen

Mandag 8. mars ble det holdt en avstemning i Stortinget, etter et forslag fra SV om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) i norsk lov. Forslaget ble nedstemt.

45 representanter fra justiskomiteen i Stortinget valgte å stemme nei til forslaget, 42 personer ønsket å innlemme konvensjonen.

Tamarin Varner mener det er ekstremt viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne at konvensjonen blir innlemmet.

- I spørsmålet angående hvordan få slutt på hatkriminalitet mot oss med funksjonsnedsettelse, må Norge innlemme CRPD, sier Varner.

Handikapnytt har omtalt mandagens avstemning, hvor de skriver at SVs forslag var fremmet som et representantforslag og ikke kom fra regjeringen. Representantforslag er opposisjonens verktøy for å få sin politikk opp til votering i Stortinget. Men de vinner sjelden flertall, fordi regjeringens praksis er å stemme imot.

- Sier «Du koster samfunnet for mye»

Leder for Norsk Handikapforbunds Ungdom, Marianne Knudsen, forteller selv at hatkriminalitet mot funksjonshemmede forekommer jevnlig. Hun har selv opplevd flere hatefulle ytringer fra tilfeldige mennesker på grunn av arbeidet sitt.

- Når jeg har uttrykt meg i media, har jeg flere ganger fått stygge kommentarer og hatefulle ytringer fra mennesker i kommentarfelt. De skriver ting som «Du koster samfunnet for mye» og liknende, sier Knudsen til Dagbladet.

- Jeg har lest mange kommentarfelt til innlegg jeg og andre funksjonshemmede har skrevet. Noen ganger er det så mange kommentarer som er stygge at jeg unngår å lese. Samtidig er det en indikasjon på realiteten, på hatet og på diskrimineringen som funksjonshemmede står i, sier Knudsen, før hun fortsetter:

Knudsen har lenge kjempet for likestilling for funksjonshemmede og er en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Hun har også grunnlagt podkasten «Hemma».

STÅR PÅ: Marianne Knudsen kjemper for funksjonshemmedes rettigheter og har et sterkt ønske om at de skal bli oppfattet som vanlige mennesker, og ikke være kilden til inspirasjon eller en trist historie. Foto: Privat
STÅR PÅ: Marianne Knudsen kjemper for funksjonshemmedes rettigheter og har et sterkt ønske om at de skal bli oppfattet som vanlige mennesker, og ikke være kilden til inspirasjon eller en trist historie. Foto: Privat Vis mer

- Forakt mot svakhet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener at det er altfor få som anmelder tilfeller av hatkriminalitet mot funksjonshemmede i Norge.

Det ønsker fagdirektør i LDO, Eli Knøsen, å gjøre noe med.

- I Norge er hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede lite forsket på, og det får heller ikke mye oppmerksomhet i media. Det kan for mange være vanskelig å forstå at forakt for det man forstår som svakhet og hat og fordommer mot nedsatt funksjonsevne er så utbredt som det er, sier Knøsen til Dagbladet.

- Vi er ikke gode på å gjøre noe for å stoppe hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Vi har tall som viser at funksjonshemmede er tre ganger så utsatt for vold i forhold til et menneske uten funksjonsnedsettelser. Jeg skulle ønske at de som ble utsatt, sa ifra om det når det hender. Her vet vi at det er store mørketall, sier fagdirektøren.

- Hvorfor er det så få anmeldelser?

- Mange funksjonshemmede kjenner ikke sine egne rettigheter, verken når det gjelder diskrimineringslovgivning eller straffelovgiving. En annen årsak er at folk med nedsatt funksjonsevne har blitt vant til å bli behandlet dårlig i samfunnet. Det oppfattes som en del av dagliglivet. Noe de bare må leve med, sier Knøsen.

Hun drar også fram tre andre poenger om hvorfor hatkriminalitet mot funksjonshemmede ikke anmeldes:

  • Avhengighet og ulike former for maktubalanse, både når det gjelder det offentlige og nærstående, fungerer som en barriere mot å melde fra om hendelser. Enkelte er redde for å miste støtte, eller bli utsatt for gjengjeldelse.
  • Mange er også bekymret for om det å anmelde vil bli svært belastende uten at det vil føre til noe - man er redd for å ikke bli tatt på alvor. Det er også dokumentert stor usikkerhet om hvorvidt tilrettelegging hos politi og rettsapparat vil være på plass.
  • Manglende generell tillit til politiet er også en barriere, for eksempel blant personer som har blitt alvorlig psykisk syke og har opplevd å bli tvangsinnlagt av politiet; eller hørselshemmede som ikke har blitt trodd når de ikke har vært stand til å avgi forklaring muntlig.
ENGASJERT: Fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet Eli Knøsen brenner for funksjonshemmedes rettigheter. Foto: Privat
ENGASJERT: Fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet Eli Knøsen brenner for funksjonshemmedes rettigheter. Foto: Privat Vis mer

- Store mørketall

Knøsen har notert seg at media skriver om vonde opplevelser for funksjonshemmede med jevne mellomrom, men hun synes ikke selve temaet om hatkriminalitet mot funksjonshemmede blir tatt opp ofte nok.

- Det er ikke mye oppmerksomhet rundt det - betyr det at det er store mørketall?

- Ja, det er store mørketall. Mange episoder blir ikke anmeldt, og hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede blir ofte ikke gjenkjent som hatkriminalitet, sier Knøsen.

Hun viser til forskning i Storbritannia om selvrapporteringsstudier, hvor man kan se at det er svært utbredt, og at funksjonshemmede er blant gruppene som er mest utsatt for hatkriminalitet.

- Storbritannia har kommet lysår lenger enn Norge når det gjelder identifisering og erkjennelse av disability hate crime (DHC).

Knøsen mener at det er mange i den norske befolkningen som ikke vil tenke på at noen utfører hatefulle handlinger mot funksjonshemmede, da man ikke tror andre mennesker er i stand til å oppføre seg slik. Men Knøsen mener at det ikke er tilfellet, og at mange opplever grov diskriminering.

- Vanlige feiltakelser er at man tenker at funksjonshemmede er lette bytter, forsvarsløse, og derfor ønsker ingen å gjøre dem noe vondt. I Norge har heller ikke politi eller domstolene hatt kunnskap om eller vært opptatt av dette. Politiet har først nylig begynt å registrere hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede. Det trengs mer kunnskap og opplæring her, mener hun.

ANGRIPER FUNKSJONSHEMMET: Her angriper de to tenåringene 26 år gamle Kenneth Matherne på åpen gate. Video: Houma-politiet Vis mer

Ønsker opplæring for politi

Knøsen mener at opplæring i politiet er en forutsetning for at hatkriminalitet blir oppdaget, erkjent, anmeldt, registrert, domfelt og bekjempet.

- Slik opplæring må omfatte både tjenesteapparat, politi og rettsvesen. Forskningen viser at det kreves en annen kompetanse enn den som finnes om andre offergrupper, og denne kompetansen har ikke politiet i Norge i dag, sier Knøsen.

LENKES FAST: Folk med psykososiale funksjonshemminger i Indonesia blir holdt i lenker og gjemt bort på institusjoner hvor de opplever å bli misbrukt, ifølge en ny rapport av Human Rights Watch. Video: HumanRightsWatch Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer