Ofret i storpolitisk spill

ERBIL (Dagbladet): USA trodde mulla Krekar var mannen som kunne knytte Saddam Hussein til al-Qaida-nettverket, og satte derfor store ressurser inn på å dokumentere det. Med USAs blodhunder på jakt fant Iran det best å kutte sine bånd til Krekar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kan avsløre hvordan den norske mullaen ble en brikke i et storpolitisk spill.

I dag gjemmer 500 til 1000 av mulla Krekars menn seg i et fjellområde utenfor byen Halabja i Nord-Irak. De har aldri vært mer presset. Lederen deres sitter på ventecelle i Amsterdam, Iran har snudd dem ryggen, og de er omringet av styrker fra Kurdistans patriotiske union (PUK). En rekke av Krekars menn er etter hvert blitt tatt til fange av PUK.

- De er ferdige, sier PUKs leder Jalal Talabani til Dagbladet.

Bindeledd

Når USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld gjentatte ganger har vist til forbindelser mellom Saddam og al-Qaida, er det Krekars gruppe han har hatt i tankene.

Men Rumsfeld har aldri lagt fram konkrete bevis. Derfor var amerikanske etterretningsoffiserer nylig i Nord-Irak.

- Amerikanerne avhørte flere av våre fanger, sier Talabani. Men avhørene skal ikke ha framskaffet nye bevis. Et sentralt medlem i KDP, det andre store kurdiske partiet, slår det fast.

- Det er mye prat, men stadig ingen bevis, sier Fawzi Hariri, som har liten grunn til å beskytte Ansar al-Islam. Krekars gruppe drepte Hariris far, som var guvernør i Erbil, i et attentat for to år siden. Hariri er ikke i tvil om mulla Krekars rolle i bevegelsen.

- Ansar al-Islam står for fundamentalistisk terror, og mulla Krekar har vært dynamoen.

Attentater

Mulla Krekars menn har utført en rekke attentater mot politiske motstandere og ikke-islamske samlingssteder og institusjoner.

Det siste anslaget i Erbil var mot uterestauranten Barsk 16. juni i år.

- Attentatmannen kastet en bombe inn i et familieselskap, forteller restaurantens eier til Dagbladet. En person mistet livet og førti ble skadet i attentatet, ti av dem alvorlig. Ansar al-Islam har ikke tatt på seg ansvaret for bomben, men KDP-representanter i Erbil hevder bestemt at det var Krekars gruppe som sto bak.

Rasende iranere

Det var i juni alt begynte å gå galt for mulla Krekar:

Det startet med en BBC-reportasje som koblet Ansar al-Islam og Iran. BBC hadde rett, og rasende iranere var offentlig avkledd. Med ett var mulla Krekar et problem. Raseriet gikk ut over flere. For det første PUK, som tradisjonelt har hatt nære bånd til Teheran. Iran stengte den viktige PUK-kontrollerte grenseovergangen mellom Nord-Irak og Iran.

I sin iver etter å bekjempe Ansar al-Islam, som herjet i deres område, hadde PUK fyrt opp under amerikanernes mistanker om Krekars forbindelser til al-Qaida og Saddam Hussein.

I juni viste PUK fram fanger fra Krekars gruppe til utenlandske journalister basert i Teheran. Fangene pratet villig vekk om Osama bin Laden og sine forbindelser til al-Qaida.

- Men når vi stilte kontrollspørsmål, viste det seg å være tull, sier en av de utenlandske korrespondentene som var med på intervjuene.

Men informasjon fra PUK inspirerte USA til å planlegge bombing av mulla Krekars leir i de kurdiske fjellene. Anbefaling om bombing nådde helt til president Bushs bord, men så ble det slått kontra.

- Vi ba amerikanerne om ikke å bombe, sier PUKs leder Jalal Talabani i dag. PUK lyttes til i Washington i ei tid der den kurdiske opposisjonen er sentral i planleggingen av krigen mot regimet i Bagdad. Men det Talabani ikke ønsker å kommentere, er at PUKs bønn til amerikanerne kom etter kraftig iransk press.

Så var det mulla Krekars tur. Han hadde i lang tid beveget seg fritt mellom Nord-Irak og Iran. Men etter at Irans støtte til Ansar al-Islam var dratt fram i lyset, bestemte iranerne seg for å ofre den norske mullaen.

Da den arabiske tv-kanalen Al-Jazeera for en måned siden intervjuet mulla Krekar i Teheran, slo iranerne til.

Nå kom Norge inn i bildet. Ingen Dagbladet har snakket med i Nord-Irak hadde hørt om norske myndigheters interesse for mulla Krekar så lenge han herjet i de kurdiske fjellene. Først etter beslutningen om å utvise Krekar ble den norske ambassaden i Teheran ringt opp av iranske myndigheter.

Nederlenderne arresterte mulla Krekar på eget initiativ. Nederland kan dermed levere en potensiell storfisk til USA, og Norge er kvitt et problem.

FIENDE: Krekar-motstander Jalal Talabani.
OFRET: Mulla Krekar ble med ett en brikke i et politisk spill. Nå er hans gruppe i fjellene i Nord-Irak på det nærmeste knust.