... og taperen er ...

Det tyske valget står mellom den karismatiske kansleren som har brutt de fleste løfter, og en utfordrer som burde vunnet lett, men som ville hatt problemer med å selge brus i Sahara.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er valgmøte for kristeligdemokratene i Cottbus i det som en gang var DDR. Og selv om mye er galt i det tidligere Øst-Tyskland, med over 20 prosents arbeidsledighet, så er himmelen skyfri, og sola skinner. Likevel er partileder Angela Merkels stab av rådgivere væpnet med paraplyer. De frykter ikke noe vanlig skybrudd. De frykter et regn av egg og råtne tomater. Den tidligere DDR-borgeren Merkel har kommet til sine egne, men de vil ikke ha henne.CDU er ikke engang det største partiet i det østlige Tyskland, ifølge meningsmålinger. Det er jevnstort med forbundskansler Gerhard Schröders kriserammede SPD. Men størst er likevel det nye populistiske sosialistpartiet, som består av gamle kommunister fra Det det var, og sosialdemokratiske utbrytere fra SPD, med tidligere kanslerkandidat og finansminister Oskar Lafontaine i spissen. Det er altså ingen «Merkel-effekt» i øst. Merkelig, vil mange hevde. Og det hjelper henne ikke at lederen for det bayerske søsterpartiet CSU, Edmund Stoiber, kommenterte oppslutningen om Lafontaines parti på følgende måte: «Det er bare de dummeste kalvene som velger sin egen slakter.» Det var verken taktfullt eller taktisk, kanskje, men det var til gjengjeld et sitat som vil bli husket.

Gerhard Schröders SPD gikk fram ett prosentpoeng, til 31, på en måling før helga. Det betyr at partiet har økt sin oppslutning med fire prosent på fem uker. Et politisk jordskjelv må altså til - og ikke bare flom - for at Schröder skal vinne valget 18. september. Merkels kristeligdemokrater har 42 prosent, og samarbeidspartiet Fridemokratene er godt over sperregrensa med sine 7 prosent. Alt ligger altså til rette for at Merkel både blir den første kvinnelige tyske kansleren, og at hun blir den første fra Det det var. Spørsmålet er om Merkel vinner flertall sammen med fridemokratene eller ikke. Uten et slikt flertall ligger det an til en storkoalisjon mellom CDU og SPD, med Merkel som sjef, og Schröder som politisk pensjonist. Med et slikt resultat blir også Merkel en slags taper, som ikke klarte å mobilisere sterkere i et valg hun var dømt til å vinne.

For i et demokrati er det ikke bare velgerne som får de lederne de fortjener. Ofte er det også slik at de politiske lederne får de velgerne de fortjener. Det er det Gerhard Schröder vil merke på valgdagen. For det er lenge siden Tyskland gikk på skinner. Arbeidsledigheten er på 11,5 prosent. Økonomien harker og går rundt nullvekst, med enkelte perioder med tilbakegang. Det gamle lokomotivet i europeisk økonomi er slitent. Utsiktene til gjenvalg ville vært elendige for enhver regjering, men Schröders problemer er enda større.Gerhard Schröder ble gjenvalgt i 2002 etter en velsmurt valgkamp da han kom bakfra og slo CDU/CSUs kandidat Edmund Stoiber. Men i valgkampen sa han lite om hva han hadde til hensikt å gjøre i valgperioden. Derfor kom det som et sjokk på velgerne da han 14. mars 2003 holdt talen «Mot til forandring». Han fortalte at de gode tidene for Tyskland var over hvis ingen ting ble gjort. Han sa det var tid for å gi ofre for framtidige generasjoner. Rent praktisk betydde talen at pensjoner, trygde- og sosialytelser ville bli kuttet mye. Rent faktisk ble resultatet høylytte protester fra fagbevegelse og folk langt inne i hans eget sosialdemokratiske parti. En økonomi som ikke produserer vekst, og trygde- og sosialytelser som økte sterkt, lot seg ikke kombinere. Men for mange velgere sto Schröder igjen som en løgner.

-  Vi må reformere velferdsstaten, ellers så vil den ikke være der for framtidige generasjoner, hamrer Schröder løs i årets valgkamp. Han høster applaus og samler flere tilhørere til sine valgmøter enn utfordreren Angela Merkel. Dessuten vil nesten 50 prosent av velgerne ha Schröder som kansler, mens bare litt over 40 prosent vil ha Merkel. Derfor tyder alt på at blir det veldig vanskelig å kåre en vinner etter 18. september.