Oi sann!

Norge går så det griner, og vi er blitt så vant med det at det nesten kjeder oss. I går bekreftet Stortinget med et gjesp at staten fikk 43 milliarder kroner ekstra i skatteinntekter i år. Problemet er at vi ikke kan bruke dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Julegrana er på plass i Stortinget, og representantene er mest opptatt av julegavehandling.

All mulig dramatikk i nasjonalforsamlingen er over for i år.

Foruten finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var det bare en håndfull finanspolitikere til stede da nysalderingen av statsbudsjettet ble behandlet i går.

Skatteøkning

Økningen i skatteinntekter ble langt høyre enn anslått ved saldert budsjett i fjor. 43 milliarder kroner mer enn ventet trillet inn i skattekassa. 26 milliarder skyldes økte inntekter i oljesektoren, mens om lag 17 milliarder er økte skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien.

I stortingssalen vakte ikke disse svimlende summene rare engasjementet.

- Dette slår i hvert fall i hjel påstanden om at det var uansvarlig av Høyre å foreslå 20 milliarder mer i skatte- og avgiftslettelser, sier Per-Kristian Foss.

Han tror ikke en skattelette i den størrelsesorden ville føre til et for høyt press i økonomien.

- Skattebetalerne ville ikke brukt all lettelse til økt forbruk. Mye ville gått til økt sparing, for eksempel i private pensjonsfond, eller til økt nedbetaling av gjeld, sier han.

- Dette viser at det hysteriet vi opplever hver høst om at budsjettet må balanseres på krona, blir nesten parodisk, sier Øystein Djupedal (SV), som er lei av «de evinnelige desimaldiskusjonene» om hva som er den rette dosering for å unngå press i økonomien.

Invester i framtida

- Vi mener ikke alle pengene skal hives inn i økonomien. Men tallene viser at vi har atskillig større økonomisk handlefrihet enn finansministeren og stortingsflertallet gir uttrykk for.

Djupedal minner om at oljealderen er på hell. Investeringer i utdanning, forskning og alternativ energi er gode alternativer til å ha pengene på bok og i utenlandske aksjemarkeder.

- Når presset i økonomien faktisk kommer av at vi har for få ledige hender, bør pengene brukes til å frigjøre arbeidskraft. Gi utdanning til dem som trenger det. La dem som jobber deltid, få mer arbeid. Og øk arbeidsinnvandringen.