TIL BESVÆR: Nord-Koreas frammarsj mot å bli en atomvåpenmakt som kan true Sør-Korea, Japan og USA gjør at landet garantert kommer høyt på den sikkerhetspolitiske agendaen til Donald Trump de neste årene. Foreløpig er det usikkert hva slags Nord-Korea-politikk Trump vil føre. Foto: NTB Scanpix
TIL BESVÆR: Nord-Koreas frammarsj mot å bli en atomvåpenmakt som kan true Sør-Korea, Japan og USA gjør at landet garantert kommer høyt på den sikkerhetspolitiske agendaen til Donald Trump de neste årene. Foreløpig er det usikkert hva slags Nord-Korea-politikk Trump vil føre. Foto: NTB ScanpixVis mer

- OK, Donald, du twitret oss inn i dette. Kan du twitre oss ut av dette?

USA skryter av eget rakettforsvar og truer med et mulig forkjøpsangrep for å stanse Nord-Koreas atomvåpen. I realiteten driver amerikanerne med bløff og placebo-politikk, mener eksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ett av temaene Donald Trump garantert må høre mye om under sikkerhetsbriefingene, er Nord-Korea.

I fjor testet landet missiler og våpen som om enden var nær. De gjennomførte 24 missiltester og to atomprøvesprengninger. De testet et mulig mellomdistansemissil avfyrt fra ubåt og en ny rakettmotor med fast drivstoff.

Derfor er det ikke så overraskende at USAs forsvarsminister James Mattis la sitt aller første utenlandsbesøk til nettopp Sør-Korea. På den andre siden av 38. breddegrad forsikret han USAs allierte i Seoul om at ethvert angrep fra Nord-Korea vil bli slått tilbake, og han passet på at utplasseringen av rakettforsvaret Thaad skal gå som planlagt.

Det virkelige problemet er at USA egentlig ikke har det som skal til for å stanse Kim Jong-un, mener amerikanske og norske eksperter som Dagbladet har snakket med.

- Å antyde at Nord-Korea kan gjennomføre en missiltest og USA vil kunne skyte det ned, er uansvarlig. Jeg vil kalle det placebo-politikk, sier David Wright, en av USAs fremste eksperter på atomvåpen og rakettforsvarsteknologi, når han snakker med Dagbladet.

- Twitret oss til krig

I likhet med mange andre er Wright bekymret for om USA er på rett spor i håndteringen av atomtrusselen fra Nord-Korea. Forskningskollega Jeffrey Lewis sier det kanskje tydeligst i sin siste artikkel i magasinet Foreign Policy:

Donald Trump «kan allerede ha Twitter-lokket Nord-Korea til å teste et interkontinentalt missil som er i stand til å nå Washington med et kjernefysisk stridshode. OK, Donald, du twitret oss inn i dette. Kan du twitre oss ut av dette?», spør Lewis, med frykt for at Trump helt utilsiktet kan ha framskyndet en missiltest som Kim i utgangspunktet aldri tidfestet.

Bakgrunnen er Kim Jong-uns nyttårstale. Verden over ble den tolket som en advarsel om en nært forestående missiltest. Donald Trump var naturligvis snar med å kaste seg på Twitter for å konstatere at «det kommer ikke til å skje». Twitter-meldingen ble besvart med en pressemelding fra Pyongyang, som sa: Jo da, et interkontinentalt missil vil bli skutt ut «når som helst og hvor som helst».

REKORDÅR: Bare i fjor gjennomførte Nord-Korea to atomprøvesprengninger og 24 missiltester, deriblant et mulig mellomdistansemissil avfyrt fra ubåt og en ny rakettmotor med fast drivstoff. Dette bildet som ble offentliggjort 25.august viser test av et ubåtmissil. Foto. AFP / NTB Scanpix
REKORDÅR: Bare i fjor gjennomførte Nord-Korea to atomprøvesprengninger og 24 missiltester, deriblant et mulig mellomdistansemissil avfyrt fra ubåt og en ny rakettmotor med fast drivstoff. Dette bildet som ble offentliggjort 25.august viser test av et ubåtmissil. Foto. AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Det er interessant at Kim Jong-un sa: «Vi er inne i siste fase av...». Høres det egentlig ut som en trussel? spør Wright, som er en av lederne for Foreningen for bekymrede forskere.

- Men så svarte Trump, og da er det ikke så overraskende at Nord-Korea også slo tilbake. De er som små barn som bryter ut i slåsskamp på lekelplassen, sier Wright.

Velkjent mønster

Og reaksjonene som kom etter at Nord-Korea da, nærmest hadde garantert missiltest fulgte et forugtisgbart mønster.

Både daværende utenriksminister John Kerry og forsvarsminister Ash Carter gjentok på gjenkjennelig vis at et angrep fra Nord-Korea ville bli slått tilbake, og at «enhver bruk av atomvåpen ville bli møtt med en overveldende respons». USA ville ta i bruk hele spekteret av sin militære kapasitet, inkludert den amerikanske atomparaplyen, konvensjonelle angrep og missilforsvarsteknologi, understreket de.

Men tar de egentlig munnen for full? Rakettforsvaret, hvor godt fungerer det?

Rakettskjold med hull

I juli i fjor var Wright med på å publisere en forskningsrapport som tok for seg USAs landbaserte rakettforsvar. Tittelen på rapporten var illustrerende nok: USAs katastrofale tilnærming til strategiske missilforsvar.

15 år etter at George W. Bush annonserte utplasseringen av bakkebaserte luftvernraketter i Alaska og California som et forsvar mot nettopp Nord-Korea og Iran, så er 40-milliarder-dollar-spørsmålet: Hvor mye tryggere er USA blitt?

- Våre funn viste at testhistorikken var svært skuffende. Selv når de visste hva som kom av simuleringsraketter og når de kom, har de sjelden truffet med en avskjæringsrakett. Vi snakker om en treffprosent på under 50 prosent, og at bare en tredjedel av testene kan regnes som en suksess, sier Wright.

Like usikker er stridsevnen til missilforsvaret om bord i USAs Aegis-kryssere. Disse radarne og missilene er designet for å skyte ned ballistiske kortdistansemissiler, ikke interkontinentale missiler som er det man frykter fra Nord-Korea.

Når det gjelder amerikanernes evne til å beskytte sine allierte Japan og Sør-Korea med rakettforsvar, så har også Pac-3 og Thaad åpenbare svakheter.

Nordkoreanerne har en massiv førsteslagsevne med landmobile missiler, og kan enkelt mette rakettskjoldet ved å skyte hundrevis av missiler på en gang. Problemet da er at du ikke får skutt ned alle og du kan ikke da vite hvilket av dem som har kjernefysisk stridshode, har seniorforsker Halvor Kippe påpekt overfor Dagbladet tidligere.

Farlig med forkjøp

Så er det et annet alternativ som diskuteres oftere og oftere, og kanskje var det nettopp det Trump antydet da han konstaterte at test av et langdistansemissil «ikke kommer til å skje».

Hva om noen - fortrinnsvis USA, eventuelt Kina - går inn for et avgrenset militært angrep for å ramme Nord-Koreas atom- og missilprogram?

Under valgkampen oppfordret Trump kineserne til å gjennomføre et slikt angrep.

Men hvor effektivt vil det være? Og er det i hele tatt realistisk?

- Det er mulig å slå ut Nord-Koreas anlegg for plutoniumproduksjon i Yongbyon med militære angrep, samt det kjente anrikningsanlegget, sier Halvor Kippe ved FFI til Dagbladet.

PÅ INSPEKSJON: Nord-Koreas diktator Kim Jong-un dukker fra tid til annen opp for å overse virksomheten ved landets militæranlegg, sykehus og byggeplasser. Her er Kim i Ryomyong-gata av Pyongyang ganske nylig. Foto: NTB Scanpix
PÅ INSPEKSJON: Nord-Koreas diktator Kim Jong-un dukker fra tid til annen opp for å overse virksomheten ved landets militæranlegg, sykehus og byggeplasser. Her er Kim i Ryomyong-gata av Pyongyang ganske nylig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men det følger også med en lang liste over innvendinger:

* Et angrep vil føre til lokal forurensning.

* Man kan ikke regne med å ramme beholdningen av uran, plutonium og ferdige våpen.

* Det må også tas høyde for flere anrikningsanlegg som USA ikke kjenner til.

* Våpenmaterialer, stridshoder og missiler kan være skjult i underjordiske anlegg hvor som helst.

- Vi vet hvor deler av programmet deres er, men vet ikke om alt. De er utrolig gode på å bygge underjordiske tunnelsystemer, sier Wright.

Kan utløse ny Korea-krig

Til sammenlikning vurderte USAs president i 1994, Bill Clinton, sterkt å beordre luftangrep mot atomanleggene i Yongbyon. Da hadde Nord-Korea hadde Nord-Korea truet med å trekke seg fra ikke-spredningsavtalen, og begynt å hente ut bestrålt brensel fra reaktoren der for å separere plutonium.

Det skjedde uten at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fikk bevitne det. De ble beskyldt for å være spioner for USA.

Dersom Clinton hadde bombet anleggene involvert i plutoniumproduksjon ville det ført til stor lokal forurensning av radioaktivitet, men sannsynligvis ingen regionale eller globale strålevernmessige konsekvenser, med mindre det hadde blitt en vedvarende brann i grafitten i reaktoren, mener Kippe.

- Grovt sett kan man vurdere det dit at det i omfang i verste fall kunne lagt seg et sted mellom Tsjernobyl og Fukushima Daiichi, selv om det ville artet seg nokså annerledes.

Men det er ikke frykten for atomforurensing eller at et angrep bare skal være delvis vellykket, som er den største frykten. Det verste, og langt fra utenkelige er en ny Korea-krig. Eller rettere sagt, en oppblussing av en krig som teknisk sett aldri tok slutt med våpenhvilen i 1953.

- Et slikt angrep kan være det store angrepet som Nord-Korea i sin paranoia har trodd skulle komme hele veien. Det kan få dem til å slå tilbake mot Sør-Korea på en suicidal måte, sier Wright.

- Og det ville garantere slutten på alt internasjonalt innsyn og samarbeid fra Nord-Korea, sier Kippe, som tror nordkoreanerne da vil gå for en re-etablering av programmet i enda mer skjulte omgivelser, som for eksempel i fjellhaller.

En twitter eller burger?

Når ingen lenger tror det er realistisk å få Kim Jong-un til å gi opp atomprogrammet helt, hva er da beste veien videre?

Finnes det noen vei utenom å komme tilbake til forhandlingsbordet - om ikke annet for å oppnå en pause i de nordkoreanske atomvåpenplanene.

- Folk sier det ikke er noen måte å komme videre med nordkoreanerne på. Men vi har sett eksempler på nettopp det, sier Wright, og viser blant annet til at nordkoreanerne i 2008 gikk med på å sprenge kjøletårnet ved atomanlegget i Yongbyon.

- Under Clinton ble de oppriktig overrasket over hvordan engasjementet førte fram, hvor villige Nord-Korea var til å snakke om missilprogrammet og at de gikk med på ganske inngripende inspeksjoner. Etter George W. Bush har vi ikke sett noe initiativ og Nord-Korea har kunne ture fram. Jeg vet ikke om han mener alvor, men Trump har antydet at han er villig til å prate med Kim Jong-un. Jeg håper den administrasjonen kan sette seg ned med Nord-Korea, sier David Wright.

Trump har selv sagt i en kommentar som er vanskelig å tyde, at han kunne tenke seg å ta en burger med Kim Jong-un. Om det betyr at han åpner for nye forhandlinger er usikkert.

Jeffrey Lewis antyder at det kanskje ikke er så mye som skal til for å oppnå en etterlengtet timeout. Hva om den årlige militærøvelsen utenfor Nord-Korea skaleres noe ned? I bytte mot at Kim Jong-un forplikter seg til ikke å gjennomføre tester av langtrekkende missiler?

- Det trenger ikke å være en detaljert plan (...) De kan begynne med å presentere et rammeverk for nordkoreanerne. I en Twitter-melding kanskje?