Økende sextrafikk fra Baltikum

Strømmen av prostituerte øker. Nå vil Norden skjerpe innsatsen mot sextrafikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Strømmen av prostituerte fra de baltiske landene til Norden er økende, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. Landene vil sammen skjerpe innsatsen mot sextrafikken.

Dåvøy (KrF) og justisminister Odd Einar Dørum (V) deltar onsdag og torsdag på en nordisk-baltisk konferanse i Latvias hovedstad Riga for å drøfte tiltak mot handelen med kvinner og ungjenter.

- Regjeringen kommer om kort tid med en handlingsplan for hva som kan gjøres fra norsk side for å bekjempe dette problemet, sier Dåvøy til NTB.

Hun sier det er et økende engasjement blant de politiske lederne i de baltiske landene - Latvia, Litauen og Estland - for å komme sextrafikken og utnyttelsen av tusenvis av kvinner til livs.

- Dette er den tredje konferansen om emnet i de baltiske landene i år, og for første gang vil flere sentrale politikere delta, sier hun.

Lilja 4-ever

Dåvøy er sterkt engasjert i arbeidet mot sexhandel, og har blant annet gått i spissen for å innføre etiske retningslinjer som skal gjøre det vanskeligere for norske menn på tjenestereiser å kjøpe sex. Hun sier det er stor internasjonal interesse for disse tiltakene.

- Mange har sett filmen «Lilja 4-ever», som beskriver hvordan en fattig ungjente fra et østeuropeisk land ble lurt til å dra for å finne arbeid i Sverige, hvor hun endte som sexslave. Filmen er sjokkerende, men den gir dessverre et realistisk bilde av hvordan dette foregår i svært mange tilfeller, sier Dåvøy.

- Hvilket omfang har trafikken av prostituerte fra Baltikum til Norden og vestlige land?

- Ingen har full oversikt over dette, men vi vet at strømmen er økende, og at mange ikke drar frivillig. Det er også en god del russiske jenter som kommer til vestlige land via østersjøkysten, sier Dåvøy.

Litauen

Det finnes mest forskning og data om forholdene i Litauen, blant annet i regi av FN-organisasjonen IMO.

I 2001 ble mer enn 4.100 litauiske statsborgere sendt tilbake til Litauen fra andre land. I 1999 var det tilsvarende tallet under 2.000. Dette er i stor grad prostituerte og ofre for kvinnehandel. Det er hvert år rundt 400 personer som blir meldt savnet og ikke kommer til rette, mange av disse er kvinner under 30 år.

Det kommer klart flest østeuropeiske prostituerte til Tyskland og Storbritannia, deretter følger de nordiske landene og Nederland. Den tette ferjetrafikken over Østersjøen gjør det særlig enkelt å reise fra Baltikum til Sverige og Finland.

I saker om menneskehandel ved tyske domstoler er det nå flere tilfeller fra Litauen enn fra Russland, Ukraina og Polen, som tradisjonelt har vært de største eksportører av prostituerte til Vesten.

- Solgt som dokker

Myndighetene i både nordiske og baltiske land vil satse mye på informasjon, rettet mot både kvinner og kunder.

Plakatkampanjer i Litauen, Latvia og Estland advarer ungjenter mot å tro på raske penger utenlands, og skremmer med at de «kommer til å bli solgt som dokker».

Men Laila Dåvøy tror ikke informasjon, holdningskampanjer eller etiske retningslinjer alene kan få bukt med kvinnehandelen.

- Velorganisert, mafiapreget kriminalitet står bak mye av denne trafikken, og bakmennene tjener store penger på jentenes ulykke. Større ressurser og bedre samordning i det internasjonale politisamarbeidet må til, og dette står også på dagsordenen for det nordisk-baltiske samarbeidet, sier hun.

(NTB-Alf Skjeseth)