Økende tillit til coronavaksine

I september svarte fire av ti nordmenn at de ikke ville tatt en coronavaksine dersom den ble tilgjengelig uka etter. Nå er tallet endret.

FÆRRE SKEPTISKE: I november sier bare tre av ti nei til en coronavaksine. For to måneder siden var tallet fire av ti. Illustrasjonsfoto: University of Maryland School of Medicine / AP, / NTB
FÆRRE SKEPTISKE: I november sier bare tre av ti nei til en coronavaksine. For to måneder siden var tallet fire av ti. Illustrasjonsfoto: University of Maryland School of Medicine / AP, / NTB Vis mer
Publisert

I slutten av september viste en undersøkelse gjennomført av Ipsos, på oppdrag fra Dagbladet, at fire av ti nordmenn ikke ville tatt en coronavaksine dersom den ble tilgjengelig den påfølgende uka.

Siden den gang har gode vaksinenyheter kommet på løpende bånd, samtidig som stadig nye områder er blitt underlagt strengere restriksjoner som følge av smitteøkning. Både nasjonalt og internasjonalt.

Det ser ut til å kunne ha hatt en effekt på nordmenns holdning til en coronavaksine.

Tre av ti sier nei

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Dagbladet mellom 16. og 18. november.

På spørsmålet «Ville du vært villig til å ta en vaksine mot coronaviruset dersom denne ble tilgjengelig for deg neste uke», har 52 prosent av de totalt 926 deltakerne svart «ja». 33 prosent har svart «nei» på samme spørsmål, mens 15 prosent har svart at de er usikre.

Tre av ti sier dermed at de ikke ville tatt en coronavaksine dersom den ble tilgjengelig neste uke, mens tallet var fire av ti for to måneder siden.

KAPPLØP: Ass. helsedirektør i Helsedirektoratet Espen Rostrup Nakstad om vaksine-kappløpet som pågår for tiden. Vis mer

Mads Motrøen i Ipsos forklarer at andelen som sier «ja» ikke har endret seg signifikant siden forrige undersøkelse. Derimot har andelen som sier klart «nei» sunket signifikant og andelen som er usikre har økt.

- En fornuftig tolkning vil være at de siste tiders vaksinenyheter gjør at færre enn i september svarer ettertrykkelig «nei» på spørsmålet, sier Motrøen til Dagbladet.

- Avspeiler usikkerhet

Norge sikter på å vaksinere to tredeler av den voksne befolkningen. En vaksine anses av myndighetene å være det eneste reelle alternativet for å stoppe epidemien. Dermed er Norge helt avhengig av stor oppslutning om en covid-19-vaksine.

- Vi legger ikke så mye vekt på slike resultater nå før detaljer i vaksinasjonsprogrammet er klare. Vår oppgave er å sørge for at alle får den informasjon de trenger for å kunne gjøre sitt eget valg om vaksinering eller ikke. I starten vil det uansett være større mangel på vaksiner enn på personer som vil vaksineres, sier overlege i FHI, Preben Aavitsland, om resultatene av undersøkelsen.

- AVSPEILER USIKKERHET: Overlege Preben Aavitsland i FHI tror resultatet av undersøkelsen først og fremst avspeiler usikkerhet. Foto: Tor Erik Schrder / NTB
- AVSPEILER USIKKERHET: Overlege Preben Aavitsland i FHI tror resultatet av undersøkelsen først og fremst avspeiler usikkerhet. Foto: Tor Erik Schrder / NTB Vis mer

- Hvorfor tror dere tre av ti fortsatt sier «nei»?

- Det er forståelig at en del ville sagt nei takk til et tilbud nå som lite er kjent om vaksinene. Vi får et mer realistisk bilde når vaksinasjonsprogrammet starter.

- Vi tror tallene først og fremst avspeiler usikkerhet. Vi skal hjelpe folk å redusere den usikkerheten, fortsetter Aavitsland til Dagbladet.

Menn mer positive

Undersøkelsen viser videre at menn i større grad er positive til å ta en coronavaksine enn kvinner. Det samme viste undersøkelsen i september.

Mens 58 prosent av menn har svart «ja» i november, er tallet 45 prosent for kvinner.

OPPKLARER: En ny corona-sang av Jon Niklas Rønning går sin seiersgang på sosiale medier. Skrevet av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen. Video: Stand Up Norge/Latter Vis mer

Motrøen forklarer til Dagbladet at nettopp kjønnsdimensjonen er interessant i denne undersøkelsen. Endringen i «nei»-andelen ser nemlig ut til å være drevet av kvinner.

- Menn svarer så å si nøyaktig det samme i september og november, og de er vesentlig mer villig til å ta en vaksine hvis den hadde blitt tilgjengelig nå. Kvinners «nei»-andel har sunket fra 46 prosent til 37 prosent, mens andelen kvinner som er usikre har økt fra 13 prosent til 18 prosent.

Også «ja»-andelen har økt marginalt blant kvinner, men er likevel av betydning, forklarer Motrøen.

- Overordnet er det slik at skepsisen til en vaksine er større for kvinner enn menn.

Søkte hastegodkjenning

Etter dager med stadig nye positive resultater fra de ledende vaksinekandidatene, ble det før helgen kjent at legemiddelselskapet Pfizer og BioNTech søker om hastegodkjenning for bruk av vaksinen sin i USA.

Søknaden dreier seg om en midlertidig godkjenning, som gjør at den kan brukes for de aller mest utsatte pasientene, meldte Wall Street Journal.

Onsdag publiserte selskapet resultatene av sine egne undersøkelser. De viste at blant de 43 000 som var med i undersøkelsen, så var det bare 170 som ble coronasmittet. Av disse var det 162 som fikk en placebo. Altså var det åtte personer som fikk vaksinen, som ble coronasmittet.

Effektiviteten er derfor, ifølge selskapene selv, svært høy.

Tidligere i uka ble det kjent at også vaksinen fra det spanske firmaet Moderna Biotec har vist svært lovende foreløpige resultater. I tillegg har det svensk-britiske selskapet AstraZeneca anslått at også de vil komme med endelige resultater før årsskiftet, og at de står klar til å levere hundrevis av millioner doser så snart vaksinen blir godkjent.

Pfizer, AstraZeneca og Moderna har alle sammen igangsatt prosessen for å bli godkjent av EU.

Dersom alt går smertefritt, kan EUs medisinbyrå gi foreløpig godkjenning for de første to vaksinene allerede i andre halvdel av desember.

- Det er det første skrittet for å få en vaksine på markedet, og EMA sier det kan gå så raskt med vaksinene fra Moderna og BioNTech/Pfizer. Men bare dersom alt går uten problemer, sa europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, under et videotoppmøte mellom EU-landene om coronakrisa torsdag kveld.

VARSLER FORTGANG: Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen. Foto: Kenzo Tribouillard, Pool Photo via AP / NTB
VARSLER FORTGANG: Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen. Foto: Kenzo Tribouillard, Pool Photo via AP / NTB Vis mer

Økende tiltro til forskning

Mens menn tilsynelatende er mindre skeptiske til en vaksine, viser en fersk undersøkelse utført av Kantar på vegne av Norges forskningsråd at andelen av befolkningen som oppgir at de har tillit til forskning, har økt siden september.

Nå svarer ni av ti at de har tillit til forskning, mens tallet var åtte av ti i september, da undersøkelsen sist ble gjort.

Undersøkelsen er gjort mellom 4. og 9. november og er besvart av 1145 personer.

- Dette er veldig gode tall. Vi ser at coronasituasjonen har styrket oppslutningen om forskning og kunnskap og det er bra. Når folk stoler på forskningen gir også tiltakene mer mening og det kan bidra til at vi klarer å slå ned på smitten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til Dagbladet.

- Samtidig er det viktig at folk ikke stoler blindt på det de leser. Det finnes nok av krefter som forsøker å spre usannheter forkledd som forskning, så det er også viktig at folk er kritiske til det de leser og sjekker at det er troverdige kilder, legger Aasheim til.

Også andelen som oppgir at de har tillit til den jobben forskerne gjør med coronasituasjonen, har økt. På septembermålingen var denne 81 prosent, mens den på novembermålingen er 87 prosent.

Undersøkelsen viser at det er spesielt blant menn og personer med lavere utdanning at denne tilliten har økt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer