Okkupantens sanne ansikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA har talt. Land som motsatte seg krigen mot Irak, skal utelukkes fra kontrakter til gjenoppbyggingen av landet. 26 kontrakter til 123 milliarder kroner skal legges ut på anbud i løpet av de nærmeste dagene. Tyskland, Frankrike, Russland og Canada er blant landene som ikke får anledning til å søke.

Det var en av USAs superhauker, viseforsvarsminister Paul Wolfowitz, som kom med denne kunngjøringen tirsdag kveld. Utelukkelsen skaper selvfølgelig kraftige reaksjoner i de landene som er svartelistet. Canadas visestatsminister John Manley antyder at kanadiske myndigheter kan komme til å stanse den økonomiske bistanden til Irak etter det som har skjedd.

Paul Wolfowitz brukte «nasjonale sikkerhetshensyn» som argument for svartelistingen. Det er en latterlig påstand. Faktum er at USA ønsker å hevne seg på landene som ikke logret med halen da Saddam Hussein skulle tas. Det er også grunn til å spørre seg om hvilke nasjonale sikkerhetshensyn man snakker om. Det er neppe irakernes.

Skulle noen ha vært i tvil før, viser kunngjøringen til Wolfowitz at USA er en ren okkupasjonsmakt i Irak og intet annet. Det bør være bekymringsfullt for noen hver, også for norske myndigheter som har sendt soldater til landet. Hvis det internasjonale samfunnet godtar at president George W. Bush får bestemme hvem irakerne skal få samarbeide med i framtida, kan det skape en farlig presedens.

Norge er på lista over de 60 landene som skal få lov til å delta i konkurransen om feite Irak-kontrakter. Det er muligens bra sett med økonomiske øyne, men egentlig burde statsminister Kjell Magne Bondevik og hans regjering få en flau smak i munnen av å være på USAs «hitliste» i denne saken. President Bush ønsker tydeligvis å dele opp verden i et A-lag som er et lydig redskap for hans politikk, og et B-lag som består at de kritiske røstene. Slikt kan ikke aksepteres.

Var det noen som snakket om å innføre demokrati i Irak?