Svindlerne klarer gjerne å få lurt store beløp ut av ofrene sine, som ofte er eldre kvinner. Det gjennomsnittlige tapet i bedragerisakene er på cirka 200 000 kroner - i enkelte tilfeller over en million.

Svindlerne benytter seg gjerne av såkalt «spoofing», som betyr at svindlerne selv kan bestemme hvilket nummer de ringer fra. Telefonnummeret til politiet kan altså vises i displayet på telefonen, men i realiteten er det en svindler i andre enden.

- Måten svindlerne jobber på gjør at det er lett å bli lurt. Det er kriminelle nettverk som er profesjonalisert, og virksomheten kan være rigget nærmest som et callsenter, med svindlere som snakker godt norsk, forteller avdelingsdirektør Lone C. Pettersen ved etterretning og forebygging i Økokrim til Dagbladet.

Ann-Lisbeth (77) rundlurt - advarer andre

- Sårbarhetshull

Svindlerne kan for eksempel be om en rekke personlige opplysninger, som fødsels- og personnummer og bankkortinformasjon, som de hevder trengs for å kunne verifisere at det er rette vedkommende de snakker med.

- Informasjonen kan brukes til å tømme bankkontoen, søke lån, eller brukes i identitetstyveri, sier Pettersen.

Politiet er bekymret for utviklingen, og for at denne type svindel er såpass enkel å gjennomføre.

- Det er et sårbarhetshull, og sakene bare øker. Vi er bekymret for at dette skal svekke tilliten til politiet og også andre viktige instanser, og over tid tilliten i samfunnet generelt, sier Pettersen.

Enkelte av ofrene har vært redde for å ha kontakt med politiet i etterforskningen av svindelsaken, i frykt for å bli bedratt på nytt, forteller hun.

I Finland har politiet i samarbeid med teleoperatørene fått blokkert muligheten for spoofing. Dette har ført til at antallet slike svindelsaker har gått markant ned.

Økokrim ønsker derfor et tettere samarbeid med norske aktører om en tilsvarende mulighet her til lands, sier Pettersen.

Bruker unge

Svindlerne benytter seg også av et stort antall såkalte pengemuldyr - et begrep som brukes til å omtale personer som overfører penger for andre, og hvor pengene går til kriminell virksomhet. Dette kan skje uten at personen som mottar og overfører pengene er klar over at det er et ledd i kriminalitet.

- Personene mottar pengene enten fysisk eller digitalt, og flytter de videre. Veldig ofte tas de ut i kontanter, fordi det er det mest anonyme. Mange tenker nok at kryptovaluta er det store, men «cash is king» fortsatt, sier Pettersen.

Whisky-svindlet pensjonister for millioner

Økokrim ser også at det er yngre personer, helt ned i 13-årsalderen, som rekrutteres til å bli såkalte pengemuldyr for de kriminelle nettverkene. Dette kan skje i skolegården eller i idrettslaget.

- Det er vi bekymret for. De kan for eksempel bli bedt om å sette inn kontanter på kontoen sin og så vipse summen videre til en annen person. Da er pengene hvitvasket og kan tas ut eller investeres i for eksempel kryptovaluta.

Det er også rapportert om at yngre personer har måttet overføre pengene under tvang, etter å ha blitt truet av svindlerne, sier hun.

Økokrim ber derfor foreldre om å følge godt med på kontoene til barna sine, og hva som kommer inn og går ut.

Storsvindler avslørt av parmaskinke

- Profesjonalisert

Også voksne kan bli trukket inn i dette, enten ved å bli tvunget eller lurt til det, påpeker Pettersen.

Flere av aktørene som Økokrim kjenner til at jobber med denne typen svindelvirksomhet, kan knyttes til annen alvorlig kriminalitet som grove trusler, narkotika og hvitvasking.

- Økonomisk kriminalitet er også i veldig stor grad organisert kriminalitet. Denne typen økonomisk kriminalitet blir mer og mer profesjonalisert, og aktørene forsøker å gjemme seg bak det som ser ut som lovlig virksomhet, eller rekrutterer personer som sitter i lovlig virksomhet. Det bør vi være bekymret for.