Økokrim har siktet Westerdals Oslo ACT

Den private høyskolen Westerdals Oslo ACT er siktet av Økokrim for forhold som er knyttet til statsstøttesaken, ifølge skolen selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(NTB / Dagbladet): Westerdals ble gjort kjent med siktelsen tirsdag.

Siktelsen dreier seg om forhold ved den tidligere privatskolen Westerdals School of Communication i perioden fra 2002 til 2012.

Økokrim mener skolen fikk uberettigede statlige tilskudd for tre av skolens studietilbud, skriver Westerdals i en pressemelding.

Kunnskapsdepartementet anmeldte forholdet tidligere i år og krever tilbakebetalt til sammen 56 millioner kroner for uberettiget statsstøtte, og for at studentene ved de tre linjene fikk utbetalt uberettiget studielån og stipend fra Lånekassen.

«Westerdals Oslo ACT er opptatt av å samarbeide aktivt med Økokrim i den videre prosessen», heter det i pressemeldingen.

Avslørt av DN Saken ble kjent etter at Dagens Næringsliv i fjor høst skrev flere kritiske artikler om Anthon B Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler. Anthon B Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat.

Konsernet eier i alt 13 skoler, inkludert den statsstøttede høyskolen Westerdals Oslo ACT.

DN avslørte at skolens forløper Westerdals School of Communication i perioden fra 2002 til 2012 fikk uberettigede statlige tilskudd for tre av skolens studietilbud, samt at skolen tok altfor mye i skolepenger fra elevene i den samme perioden.

Avisen dokumenterte også at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til Westerdals Oslo ACT i 2014.

Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B Nilsen-konsernet bestrider dette.

Varsler søksmål Rundt 700 tidligere elever vil trolig saksøke Westerdals i skolepengesaken. Skolen har tilbudt de tidligere elevene 50 millioner kroner i et forlik, mellom 40.000 og 67.000 kroner per student, men studentene krever 83 millioner kroner i erstatning.

Kun en mindre andel av de tidligere elevene har så langt akseptert tilbudet fra Westerdals. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holdt høring om saken i slutten av april.

Saksordfører Jette F. Christensen (Ap) uttalte etter høringen at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde gjort det eneste rette under høringen: Lagt seg flat for Stortinget og beklaget en for dårlig kontroll og oppfølging av statsstøttede privatskoler.

Christensen mener departementet fikk informasjon om et mulig lovbrudd i Westerdals-saken uten å foreta seg noe.

Tidligere elever fremmet millionkrav Nytilsatt rektor Tine Widerøe ved Westerdals har tidligere beklaget saken.

- Styret og de nye lederne er virkelig utrolig lei oss for den situasjonen den nye høyskolen er havnet i, og vi ønsker i likhet med Kunnskapsdepartementet å få fram alle fakta i saken og få gjenreist tilliten, sa Widerøe i mars.

Hundrevis av tidligere Westerdals-studenter har fremmet millionkrav etter å ha betalt for høye semesteravgifter i flere år.

I slutten av april tilbød Westerdals et forlik på 50 millioner kroner for å få saken ut av verden, men i går ble det kjent at dette tilbudet er avslått fra flere hundre studenter.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram