Økokrim i strandsonen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økokrim skal settes inn mot strandadel som sprenger seg vei i 100 metersbeltet og legger hindringer i veien for allmennhetens ferdsel og adgang til den felles natur- og kulturarv. Det er den nye plan- og bygningsloven som trer i kraft fra den 1. januar 2010, som gir grunnlag for en hardere linje overfor folk som driver selvtekt i strid med regelverk og lovverk.

En reaksjon kan være å taksere verdiøkningen på eiendommen som en følge av ulovlighetene, og så inndra denne summen til fordel statskassa i tillegg til en bot som svir også for steinrike lovbrytere. Disse reaksjonene bør ikke bli så beskjedne at velstående lovbrytere glatt kalkulerer dem inn i sine kostnadsoverslag. Men først må det nye lovverket stramme inn praksisen i kommuner som gjennom år har gjort unntak fra strandloven til hovedregel når, utbyggingsprosjektene har gitt inntekter og arbeidsplasser.

Det innebærer selvsagt et dilemma når allmennhetens rett til ferdsel i strandsonen kommer i konflikt med interessene til fastboende kystbefolkning. Men i altfor mange tilfeller har allmennhetens interesser i slike saker blitt satt til side til fordel for prosjekter som har gitt lite til lokal befolkning og altfor mye til vel beslåtte badegjester. I disse sakene er det rom for å gjeninnføre den sunne fornuft.

«Kjøp jord, den lages ikke lenger», sa Mark Twain. Det er neppe nok med nye lovregler og økt innsats og skjerpet fokus fra Økokrims miljøteam. Vår grunnrike stat bør også sikre allmennhetens rettigheter ved å kjøpe opp eiendom i strandsonen som deretter gjøres tilgjengelig for alle. Den rødgrønne regjeringen har satt et eksempel til etterfølgelse ved sitt erverv av strand i tilknytning til Huk på Bygdøy, og ved oppkjøpet av forsvarets eiendom på Bolærne som var i ferd med å bli solgt til private.