KREVER DATA TILBAKE: Steingrim Wolland mener Økokrim urettmessig sitter på data de beslagla fra ham for snart tre år siden. Foto: BJØRN LANGSEM / DAGBLADET
KREVER DATA TILBAKE: Steingrim Wolland mener Økokrim urettmessig sitter på data de beslagla fra ham for snart tre år siden. Foto: BJØRN LANGSEM / DAGBLADETVis mer

- Økokrim og tingretten brøt loven

Lagmannsretten gir kjendisjurist Steingrim Wolland medhold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette dreier seg om den enkeltes rett til å ha fortrolighet med f.eks. advokater og presse. Det er først og fremst klienten som rammes, sier Steingrim Wolland til Dagbladet.

Opptil 100 000 filer Juristen og forretningsmannen ble torsdag frikjent for bedrageri i Oslo tingrett. Nå har han fått lagmannsrettens medhold i at Økokrim og tingretten har begått lovbrudd i håndteringen av det store databeslaget som ble gjort hos ham i 2010.

Da Økokrim slo til mot Wollands hjem, tok de med seg datautstyret hans, bl.a. PC-en og den eksterne harddisken - som de tok speilkopier av (nøyaktig kopi av alle filer på en disk på et bestemt tidspunkt). Dataene går så langt tilbake som 1994, og omfatter ifølge Wolland selv opptil 100 000 filer - hvorav mye er klientdata fra advokatpraksisen hans.

- Bare ca. to prosent er relevante for saken, framholder Wolland - som krever resten av dataene tilbakelevert fra Økokrim.

Sorterer selv Loven sier at Økokrim må anmode retten om innsyn i et dokument fra materialet før det kan brukes som bevis. Det er imidlertid Økokrim selv som har sittet på beslaget, og sortert ut dokumenter de finner relevante. Deretter har de anmodet retten om innsyn.

Denne praksisen finner lagmannsretten er i strid med loven, og slår fast at tingretten skulle sittet på hele speilkopien og søkt i den, ikke Økokrim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Borgarting viser til strafferettslovens paragraf 205, som åpenbart er formulert før den digitale tidsalder; den sier at politiet skal legge fram det beslaglagte materialet for retten «i en lukket konvolutt» for godkjenning som bevismateriale. Formålet er å skille skarpt mellom politiets og rettens befatning med materiale fra en ransaking.

- Speilkopien skulle vært innlevert til tingretten, og tingretten alene skulle foretatt søk i denne, fastslår lagmannsretten i kjennelsen.

Lagdommerne finner det også utvilsomt at Wolland har rett til å få tilbake materialet som ikke er relevant for saken.

- Vil skape presedens - Dette er veldig gledelig, sier Wolland, og skisserer opp mulige konsekvenser av dagens praksis:

- Hvis en klient jeg hadde i 1999, nå får anklager rettet mot seg, kan Økokrim bare gå inn i speilkopien og søke etter dokumenter om ham, sier juristen.

Han framholder at saken også angår andre taushetsbelagte bransjer, som pressen og legestanden.

- Denne saken vil skape presedens, fastslår han.

Vurderer anke - Denne avgjørelsen er viktig for hvordan reglene håndteres, og hvordan Økokrim jobber. Den gjelder også mange andre saker - så vi skal studere kjennelsen nøye og vurdere en eventuell anke, sier statsadvokat Jens Halvard Bachke i Økokrim til Dagbladet.

Bachke påpeker at straffeprosessloven er skrevet i «en annen tid».

- Loven dekker ikke alle prosesser, og tar ikke hensyn til den digitale virkelighet, sier han.

- Er dagens praksis uheldig?

- Den er utformet i samråd med tingretten, og vi finner at sikkerhetshensynet er tilstrekkelig ivaretatt, sier statsadvokat Bachke.