Økokrim satser på moldvarper

Informanter og etterretning er midler Oslo-politiet tar i bruk for å komme økonomisk kriminalitet til livs. Nye metoder fra England og Nederland blir nå prøvd ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De seineste åra har omfanget av økonomisk kriminalitet økt, og nye metoder for å tjene penger på ulovlig vis blir stadig utviklet. Nå prøver Oslo-politiet å komme dem i forkjøpet.

- Nå går vi aktivt ut for å ta hele kriminelle nettverk. I et samarbeid mellom seksjonene, ble Janus etablert. Informantbehandling og økonomisk etterretning er hovedelementene i denne etterforskningsmetoden, sier Merete Haugli, seksjonssjef for Oslo økokrimseksjon.

- Det trenger ikke foreligge noen anmeldelse. Når vi får mistanke om at det skjer noe ulovlig begynner vi etterforskningen, sier Haugli.

Nye metoder

Samarbeid har gitt mulighet til å tegne kart over flere utradisjonelle kriminelle miljøer. 60 personer er nå organisert i Økokrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. Mange av dem har høyere utdannelse utover politihøgskolen. Fagkompetanse og utveksling av informasjon mellom avdelingene skal føre til at man får tatt hele nettverket og ikke bare enkeltindivider.

- Vi har god oversikt over hva som skjer i Oslos finansielle underverden. Det er mange linker mellom de kriminelle miljøene. Når vi etterforsker en sak som omfatter for eksempel datakriminalitet, kan det ofte være innblandet pengehvitvasking eller narkotika.

- Det kriminelle nettverket kan gå fra gateplan til Oslo Børs. Enkelte yrkesgrupper er ofte nødvendige for at man kan tjene penger på ulovlig måte, disse går vi også inn og ser på, sier Haugli.

Gode resultater

Fra England og Nederland har man gode resultater med en mer aktiv etterretning. Politiet går inn i de kriminelle miljøene for å få informasjon om hvem de er, og hvordan de jobber. Økokrimseksjonen har øverste etterforskningsansvar for Janus-prosjektet, som drar nytte av erfaringer derfra. De har god erfaring med den nye metoden.

- Vi driver spesielt med informantbehandling, kilder i miljøene som gir oss informasjon om hva som skjer. Janus er også å gå ut bredt mot miljøene. Vi ser etter regnskapsovertredelser, tidligere anmeldelser og nettverket rundt bakmennene, sier Haugli.

Nettverksjakt

- Når noen starter en restaurant, ser vi ikke bare på hvem som driver og eier den, men hvem som har skjenkebevilling, hvem som har betalt for oppussing, hvem som er garantist for leiekontrakten.

- Vi aner ugler i mosen når jenter født på 80-tallet står oppført som direktør og sjef i eget selskap. Ved å se på nettverket rundt blir det lettere å avdekke kriminelle miljøer og hindre aktørene i å utføre kriminelle handlinger. Nå benytter vi også muligheten til å gå inn og ta eiendommer. Kriminalitet skal ikke lønne seg, avslutter Haugli.

NYE KREFTER: Seksjonssjef for Oslo økokrimseksjon, Merete Haugli, tar i bruk helt nye metoder for å bekjempe alle former for økonomisk kriminalitet.