Økolandet Norge styrt fra EU

Økolandet Norge har liten innflytelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ole-Jacob Christensen, økobonde ønsker den 18. oktober en diskusjon om hvilken vei norsk økologisk landbruk skal gå. Han fremsetter påstanden om at EU-kommisjonen ønsker større utbredelse av genmodifiserte kulturer (GMO) og påpeker at en utbredelse av slike er uforenlig med ønsket om kulturer som er helt fri for genmodifiserte organismer (smitte). Dette med tanke på at fastsatt maksimal ufrivillig innblanding av genmodifisert materiale i økologiske produkter er satt til 0,9%. 9 ganger høyere en den norske 0,1%

Selv om han føler en klam omfavnelse fra både Landbruks- og matdepartementet styrende hånd og følgelig også gjennom regelverket som fastsettes i EU-kommisjonen ønsker Europabevegelsen å kommentere følgende:

Dette er ikke et valg vi har ene og alene i Norge. Vi må følge EU og diskusjonen må tas der. Det kan selvfølgelig oppleves som noe kjas og mas, men en må ikke glemme at dette også gjennom EU åpner muligheten for et felles marked. Påstanden om at EU-kommisjonen ønsker større utbredelse av GMO må kontrasteres med at EU-kommisjonen også ønsker valgfrihet for forbrukeren.

EU er i ferd med å innføre ny forskrift på økologiområdet som blir gjeldende fra 2009. Denne blir mer ryddig og strukturert enn dagens, og er nok viktigere enn spørsmålet hvorvidt det er EU eller ikke. Den skal også åpne opp for regional fleksibilitet, selv om vi enda ikke vet hvordan det skal gjennomføres.

Når det gjelder GMO, så må vi forholde oss til 0,9%. Hvis vi skulle kreve at alle økologiske produsenter og foredlere må bevise at det er 0,1% ville dette kostet så mye ekstra at det trolig ikke hadde blitt solgt noe. I utgangspunktet er det strengt forbudt å bruke GMO i økologisk mat og fôr, også hvis produktet inneholder mindre enn 0,9 %. Produktene må merkes. Hvis innsatsproduktet mot formodning ikke er det skal ikke bonde eller videreforedler lastes for dette. Sluttproduktet skal heller ikke miste status som økologisk så lenge 0,9%-grensen holdes.

Vanskelig? Ja! Dumt? Ja! Men å sette en egen grense for det økologiske ville blitt håpløst dyrt og vanskelig det også. Men hvorfor 0,9? Et kostnadsspørmål om hvor mye penger en skal legge i å undersøke og underslå produkter? Kunne eller burde grensen vært lavere? Ville ikke det å overholde en deteksjonsgrense på 0,1% vært et signal om at EU ikke godtar GMO-spredning? Svarene på dette finner vi ikke her i Norge, men i Brussel. Det eneste vi kan konstatere er at EU fastsatt en grense uten Norge.