Økolandet Norge

Økolandbruket er ikke lenger håret i suppa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Fra å ha vært et uavhengig prosjekt – til dels i sterk opposisjon til konvensjonelt landbruk og offisiell landbrukspolitikk – er økologisk landbruk i dag blitt en integrert del av nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk. Foredlingsindustrien har motstrebende lansert økologiske produkter, og både den forrige og den nåværende regjeringen har lansert høye mål for den økologiske produksjonen. Den rød-grønne regjeringen ønsker at 15% av alle norske matvarer skal være økologiske innen 2015.

Økolandbruket har gått fra å være et hår i suppa til å være rosinen i pølsa i norsk landbruk.

Men samtidig som myndighetene med Landbruks- og matdepartementet i spissen har omfavnet oss økobønder, har de krevet en langt sterkere styring av oss. Regelverket vi arbeider etter, fastsettes nå i EU – i siste instans i Kommisjonen – og implementeres deretter av Landbruks- og matdepartementet her hjemme. Den gamle instansen for utarbeiding av regelverket – Debio – er sammensatt av en rekke organisasjoner fra landbruket, miljøbevegelsen og foredlingsbedriften, altså av aktørene i det økologiske landbruket. Dette organet har knapt noen makt lenger utover å utøve kontroll.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer