Tareskogen er Norges desidert mest produktive økosystem. Vi står nå ovenfor en alvorlig økologisk krise: Tareskogen er i ferd med å forsvinne!

Taren inngår i næringsnettverk som blant annet innebefatter bakterier, små krepsdyr, snegler, kråkeboller, krabber, hummer og ikke minst fisk og sjøfugl. Med unntak av snegl og kråkeboller, som kan beite direkte på taren, spiser de fleste andre organismer tare i form av løsrevet materiale.

Taren inneholder antibeitestoffer og har en relativt lav næringsverdi, men bakteriell nedbrytning sørger for at taren likevel kan egne seg som føde for en rekke av disse organismene. Det er altså et komplekst system vi har med å gjøre når vi forsøker å utrede sammenhenger mellom systemets ryggrad, taren, og resten av dets bestanddeler.

Det oppsiktsvekkende og ikke så rent lite skremmende er at disse høyproduktive områdene er i ferd med å forsvinne.

Stortareskogen langs kysten av Nord-Norge og sukkertareskogen i Skagerrak er hardest rammet, men de direkte årsakene synes å være noe forskjellige. Mange steder der det tidligere har ruvet frodig tareskog, er det nå kun golde ørkenlignende områder dominert av kråkeboller, slik som i Nord-Norge, eller nedslammet bunn dominert av trådformete rødalger, slik som i Sør-Norge og til dels på Vestlandet.