Økonomien flater ut - rentenedgang i vente

Høykonjunkturen i norsk økonomi er over, men det er ingen krise i sikte. Arbeidsløsheten holder seg lav, og renta vil synke fra andre halvår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er blant konklusjonene i Statistisk sentralbyrås økonomiske utsyn over 2000, som ble lagt fram i dag.

År 2000 ble ifølge byrået et konsolideringsår for norsk økonomi. Veksten i produksjon og sysselsetting var lav. I fastlandsøkonomien var utviklingen generelt svak, med tilnærmet stillstand i både produksjon og etterspørsel, heter det.

Byråets eksperter venter at renta vil synke noe i andre halvår, og ytterligere noe fra årsskiftet.

Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge økte ifølge foreløpige regnskapstall med 1,8 prosent i fjor, men nesten en tredel av denne veksten skyldes sterk produksjonsoppgang i kraftforsyningen.

Stabil sysselsetting

Arbeidsløsheten økte svakt i 2000. Men den ligger fortsatt på et lavt nivå, og dette vil trolig fortsette i årene framover. Det er betydelig knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Registrert arbeidsledighet i 2000 var 3,4 prosent, og det er ventet en liten økning de to neste årene.

Lønnsveksten gikk ned for annet år på rad i fjor. En økning på 4,3 prosent per normalårsverk er fortsatt høyere enn hos Norges viktigste handelspartnere, men forskjellen er minkende. Med prisstigning på 3,1 prosent gikk også reallønnsveksten ned, og ble for første gang på 6 år lavere enn produktivitetsveksten.

Statistisk sentralbyrå venter redusert vekst i forbruket og økende sparing i år enn i fjor, først og fremst på grunn av det høye rentenivået. Husholdningenes forbruk falt i andre halvdel av 2000, men det er ventet ny forbruksvekst i 2002.

Synkende prisvekst

Momsreformen vil føre til en relativ høy prisvekst i først halvår, men dette vil forandre seg markert når halveringen av matmomsen trer i kraft fra 1. juli. Årsveksten i 2001 kan komme ned i 2,5 prosent.

Høye oljepriser førte til rekordhøye statsinntekter og tilsvarende høye overskudd i utenriksøkonomien. Overskuddet på driftsbalansen nærmet seg 200 milliarder kroner i fjor, nesten 150 milliarder mer enn i 1999.

(NTB)