Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Økonomisk dynamitt

NEW YORK (Dagbladet): De amerikanske økonomene Richard Freeman og William Rodgers har funnet ut at svarte menn mellom 16 og 24 år nå oftere er i jobb. De tjener bedre og begår langt færre forbrytelser enn det tallene viste i begynnelsen av 90-åra. Det er tryggere for de fleste av oss i storbyene. Og det er et bedre liv for flere i gettoene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En annen økonom, professor Glenn C. Loury ved universitetet i Boston, heller likevel kaldt vann i blodet på alle dem som tror tingenes tilstand i det fattige Amerika er i sin skjønneste orden. I New York Times tar han fram tallene ingen liker å se: Arbeidsløshetsprosent for svarte menn er i april 1999 17,6 prosent. De samme tallene for hvite menn er 6,2 prosent.

Historisk sett er nå arbeidsløshetstallene for svarte lave, men for unge svarte menn er arbeidsløsheten nå nøyaktig den samme som i det gylne året 1989. I 1992 steg den til 24,6 prosent, for så igjen å falle til 17,6 prosent.

  • Det er god grunn til å tro at de gode økonomiske tidene ikke vil vare evig. Derfor er det viktig å smi mens jernet er varmt, mener Loury. Alle vet at det er en uskreven regel at svart arbeidsløshet er tre ganger høyere enn hvit. Når dårligere tider setter inn, blir de negative tallene urimelig høye med påfølgende økende kriminalitet. Enten man liker det eller ikke, har sosiologer og antropologer gang på gang påvist at unge, svarte alltid står bakerst i jobbkøene.
  • De gylne økonomiske tidene kan derfor være amerikanernes store sjanse til å bryte denne onde sirkelen. Ved å investere i utdanning kan gettoenes ungdommer kvalifisere seg for jobber i framtida. Når sentralbanksjef Alan Greenspan bestemmer seg for å bremse en overopphetet økonomi, vil nemlig ikke jobbutsiktene til dem som står bakerst i køene telle.
  • Selv en voldsom tidevannsbølge kan ikke heve sunkne båter, skriver Loury. Den eneste måten å få båtene til å flyte på, er det møysommelige arbeidet med å gjenoppbygge dem. Og det har USA nå råd til. President Clintons minister for byutvikling og boligbygging, Andrew Cuomo, har lenge hevdet nøyaktig det samme. Nylig offentliggjorde han en rapport som meget fritt oversatt kan kalles: «Nå er tida kommet for steder Gud glemte i den økonomiske rusen.»
  • Cuomo lister opp en rekke steder i USA hvor fattigdomstallene er skremmende høye. I Miami er 42,8 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensa. Den lille byen Benton Harbor i Michigan er oppe i 64,3 prosent. Det dreier seg i hovedsak om små og middelstore byer. Landbruksbyer og tidligere industribyer, gruvebyer og byer som har levd av skogbruk. Det handler om indianerreservatet Pine Ridge i Sør-Dakota, hvor arbeidsløsheten er på 73 prosent. Og det handler om rå, hvit fattigdom i Virginias Appalachia, og like rå, svart fattigdom i Mississippi-deltaet. I New York, Los Angeles og Chicago finnes det områder som ingen vil snakke om.
  • Cuomo har lenge reist rundt i USA og snakket om denne fattigdommen. Han vet at amerikanere flest har lite kunnskap om de mange millionene som ikke har noen glede av de økonomiske oppgangstidene. Han leder departementet som har en amerikansk utgave av distriktenes utbyggingsfond, og han har beviselig fått hele samfunn på beina ved å gå inn med statlige midler.
  • Newburgh i staten New York med 26 000 innbyggere mistet all industri og gikk opp i liminga for en del år siden. Cuomo gikk inn med 24 millioner statlige kroner og halverte arbeidsløsheten. De såkalte HUD (Housing and Urban Development)-midlene er ren dynamitt mot fattigdomsutvikling, er Cuomos budskap. Spørsmålet er om Capitol Hills republikanske flertall vil slippe taket i myten om «the selfmade man».