TIL VÅPEN: Nicolas Sarkozy og Angela Merkel erklærte krig mot spekulantene. De vant det første slaget.  AFP PHOTO / MICHEL EULER/POOL
TIL VÅPEN: Nicolas Sarkozy og Angela Merkel erklærte krig mot spekulantene. De vant det første slaget. AFP PHOTO / MICHEL EULER/POOLVis mer

Økonomisk krigføring

Eurolederne sørget for sjokk og ærefrykt i markedene. Nå begynner den vanskelige gjenoppbyggingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||BRUSSEL (Dagbladet): Det er lett å bli imponert over den diplomatiske innsatsen som fant sted i rådsbygningen i Brussel natt til i går, da EUs finansministrer var samlet for å redde eurosamarbeidet fra kollaps. Og det er vanskelig å skjønne hvor stram deadlinen egentlig var: Mens timene forsvant, var én ting klart: En avtale måtte på bordet før børsen i Tokyo åpnet klokka 0200 europeisk tid. Da sto nemlig spekulantene i dette mystiske, ansiktsløse markedet klare til å avgi sin dom.
Helgas redningsaksjoner er, i tillegg til mye annet, en heftig? illustrasjon på hva økonomisk globalisering er for noe.

Etter flere måneders
nøling, kom altså et tiltak finansmarkedene ble imponerte av. Malen var Obamas «shock and awe»-innsprøyting av penger etter at amerikanske finansinstitusjoner kollapset i 2008. Og eurolederne la på litt i tillegg. Et krisefond på 750 milliarder euro må være det sterkeste økonomiske sikkerhetsnettet som noensinne er spent opp. I tillegg ble det også klart at den europeiske sentralbanken har sagt seg villig til å kjøpe opp gjeld, en mulighet som ble fullstendig avvist av bankens talsmenn så seint som lørdag, og som av betydelig mer økonomisk kyndige enn meg omtales som å trykke på atomknappen. Sjokk og ærefrykt indeed.

Europeiske politikere har vært usedvanlig klare på hvem som er fienden de siste dagene: Spekulantene. Merkel og Sarkozy har brukt krigsmetaforer i forhold til dem som har satset på at eurosamarbeidet slår sprekker, mens det ble den svenske finansministeren Anders Borg som kom med betegnelsen med mest trøkk da han brukte et bilde fra sitt hjemland: «De oppfører seg som ulver. Hvis vi ikke stanser denne ulveflokken, vil de rive i stykker de svakeste landene.»

Det som imidlertid
ble klart allerede før helgen, er at krisa ikke lenger handler om ett eller flere svake land i Sør-Europa. Frykten for at den greske krisen skulle smitte var ikke lenger en skummel hypotese, det var allerede i ferd med å skje. Det var ikke for å være grei at Barack Obama var på telefonen med Angela Merkel og Nicolas Sarkozy flere ganger i løpet av helgen. Han fryktet en ny global finanskatastrofe.

Nå har EU altså slått tilbake. «Europa ble angrepet, Europa har svart», som den franske utenriksministeren Bernard Kouchner formulerte det i går. Det høres tøft ut. Men det er noen viktige haker ved det hele. Først: Hvis dette er en krig, slik europeiske ledere ynder å framstille det, har de ikke vunnet mer enn et viktig slag i denne omgang. For selv om det høres handlekraftig ut å erklære krig mot spekulanter, er det ikke deres feil at den europeiske gjeldsbyrden er så høy. Derfor kreves tunge, vanskelige reformer nå — blant annet må EUs stabilitetspakt, spillereglene for eurosamarbeidet, følges, og kanskje til og med endres. Dessuten, som i enhver moderne krig, gjenstår det viktigste og vanskeligste: Å vinne freden. Da kan du ikke ha for mange sivile ofre.

Hvor alvorlige de sosiale konsekvensene av den greske krisa blir, er det ingen som vet. Men tiltakene som kreves av den greske regjeringen beskrives som «barbariske» av flere observatører, og danske Poul Nyrup Rasmussen, som leder det europeiske sosialistpartiet, hevdet fredag rett og slett at tiltakene tilsvarer «waterboarding»-tortur. Han mener det konservative flertallet i EU, med Merkel og Sarkozy i spissen, har latt det greske folket lide unødig ved å unnlate å vedta et raskere svar på utfordringene av hensyn til nasjonalt orienterte velgere i hjemlandet. Nå advarer han mot et totalangrep på velferdsstrukturene i flere land — altså at krisa skal brukes som unnskyldning til å bygge ned den europeiske sosiale modellen.
Nyrup Rasmussen skrev dette før gigantpakka ble hentet fram mandag morgen. Men utfordringen ligger der likevel — å klare balansegangen mellom stram økonomisk styring og uansvarlig behandling av folk. Og igjen — dette handler ikke bare om grekerne, naturligvis. Som Jonas Gahr Støre er inne på i et intervju i dagens avis: Konsekvensene av innstramningene i EUs økonomi kommer vi til å kjenne tydelig i Norge også.