OKSYGEN-NIVÅET SYNKER: Menneskelig aktivitet er trolig hovedårsaken til at nivåene av oksygen i Østersjøen er lavere enn noen gang. Foto: Frank Molter/FP PHOTO/NTB Scanpix
OKSYGEN-NIVÅET SYNKER: Menneskelig aktivitet er trolig hovedårsaken til at nivåene av oksygen i Østersjøen er lavere enn noen gang. Foto: Frank Molter/FP PHOTO/NTB ScanpixVis mer

Oksygennivået i Østersjøen lavere enn på 1500 år

Menneskelig aktivitet er trolig årsaken, sier forskerne bak de nye funnene.

(Dagbladet): Innholdet av oksygen i Østersjøen er lavere enn det har vært på minst 1500 år.

Det slår et forskerteam fra Tyskland og Finland fast, i en ny artikkel publisert i tidsskriftet Biogeosciences og gjengitt av The Guardian.

De mener å finne at menneskelig aktivitet er årsaken, og da først og fremst fra landbruk og kloakk.

Gigantisk død sone

I Østersjøen finnes det nå en såkalt «død sone» som strekker seg over et område på 70 000 kvadratkilometer, et område som er to ganger større enn Danmark.

En død sone er et område i vannet, vanligvis nær bunnen, som mangler oksygen.

Dette skyldes for mye næringsstoffer i vannet, noe som gir økt oppblomstring av alger. Når disse dør og synker til sjøbunnen, vil bakterier bruker opp oksygenet i vannet under nedbrytingen.

Mangelen på oksygen som dette fører til, gjør det vanskelig for livet på sjøbunnen, påvirker forekomsten av fisk og kan lede til vekst i giftige bakterier.

Dette er ikke bare et problem i Østersjøen. Tidligere i år, ble det publisert en studie som viste at døde soner i havet har firedoblet seg siden 1950, skriver The Guardian.

Det finnes verden over i regioner med høy populasjon, fra Europa til Nord-Amerika og Kina.

Studerte sedimentlag

Forskerteamet bak den ferske oksygen-studien har kommet fram til sine funn blant annet ved å studere sedimentlagene, lagene av bunnfall som har lagt seg lagvis på havbunnen gjennom årenes løp.

Fra et sted mellom kysten av Sverige og Finland har de hentet opp to fire meter lange kjerne-prøver.

Ved hjelp av dette, mener de å ha kunnet rekonstruere hvordan oksygennivåene ved havbunnen har endret seg over de siste 1500 årene.

Det viser at mens oksygennivåene har variert, i stor grad som følge av endringer i klima, har det vært en markert nedgang av oksygen i vannet de siste 100 årene.

Forskerne sier de var overrasket over å finne at den bratte nedgangen i oksygennivåer begynte før overgangen i urbaniseringen og intensiveringen av landbruket i regionen starter i 1950-årene.

De mener dette skyldes en kombinasjon av mange faktorer, inkludert en hevelse av det baltiske området, så vel som menneskelig aktivitet.

Det siste en faktor som virker å ha blitt mer og mer viktig.

- Funnene som viser at oksygen-nedgangen startet allerede for 100 år siden, tyder på at den menneskelige påvirkningen gjorde seg merket tidligere, med andre ord er systemet mer sensitivt enn vi tidligere trodde, sier Jokinen og Jilbert til The Guardian.

Siden 2007 har kystnasjonene rundt Østersjøen forsøkt å forbedre situasjonen ved å hindre næringsstoffer å renne ut i vannet. I området rundt Stockholm har oksygen-nivået faktisk økt.

Ifølge Jokinen og Jilbert hindrer derimot den globale oppvarmingen framgangen og gjør at bedringen uteblir.

Lavt nivå som utgangspunkt

Østersjøen er et område med naturlig lave konsentrasjoner av oksygen, sier Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet.

Han forklarer dette med Østersjøens topografi, som et innelukket havbasseng med en grunn terskel ut i Nordsjøen.

- For å fornye oksygenet i Østersjøen må det komme vann inn oksygenrikt Atlanterhavsvann fra Nordsjøen. Dette er tungt vann som må løftes opp høyt nok til å komme over den grunne terskelen og fortrenge det oksygenfattige bunnvannet. Det skjer fra tid til annen når vær og vind skaper gunstige forhold, forklarer han og fortsetter:

- På grunn av oppvarmingen som vi har sett de siste 30 årene, er ikke lenger det friske havvannet tungt nok til å trenge ned og erstatte det oksygenfattige vannet. Dermed fornyes ikke dette så ofte som før, sier han.

- Når en da sier at dette er menneskeskapt, er det riktig på to måter: Den direkte menneskeskapte fra landbruket og den indirekte fra temperaturøkningen.

- Mindre fisk og færre arter

- Det kan godt hende, med tanke på at det moderne jordbruket har vokst fram gjennom det 20. århundret. , sier han på spørsmål om hva han tenker om at oksygennivået ikke skal ha vært lavere på 1500 år.

Slike oksygenfrie områder finnes også naturlig, men vi har vært med på å forverre akkurat dette systemet i Østersjøen, sier Sundby.

Han har følgende å si om konsekvensene:

- Fortsetter det med så lite fornying av vannet i Østersjøen, vil det føre til lavere produksjon av fisk og lavere biodiversitet fordi færre og færre arter vil tåle de tøffe forholdene der, sier han.

Også enkelte steder i Norge, som i fjorder med grunnere terskler, kan en også se at oksygennivåene har sunket over de siste ti-årene av samme årsaker som i Østersjøen.

- Det er samme problemstilling som i Østersjøen, men langt fra så ekstremt. Det er noe norske forskere følger med på, sier han.