SKYTING I STOCKHOLM: Politiet på plass ved Tensta Allé i Stockholm, etter en skyteepisode der én ble drept og én ble skadd. Foto: Johan Jeppsson / TT / NTB Scanpix
SKYTING I STOCKHOLM: Politiet på plass ved Tensta Allé i Stockholm, etter en skyteepisode der én ble drept og én ble skadd. Foto: Johan Jeppsson / TT / NTB ScanpixVis mer

Økt innvandring får skylda for at antall drap i Sverige har økt med flere titall i året. Så enkelt er det ikke, sier kriminolog

- Dette er 95 prosent nonsens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sverige har nesten dobbelt så mange innbyggere som Norge - 9,6 millioner mot 5,1 millioner. Likevel er drapsstatistikken svært forskjellig i de to nabolandene.

Ifølge politiets statistikk ble 23 personer drept i Norge i fjor, som følge av forsettlig eller overlagt drap. Det tilsvarende tallet for Sverige var 112, ifølge Brottsförebyggande rådet (Brå) - nesten fem ganger så mange.

Det ligger dessuten an til at tallet for Sverige blir enda høyere i år. Ifølge journalist og blogger Elisabet Höglund ble 15 drept i september; dette bringer tallet for de ni første månedene av 2016 opp i 121. Fortsetter tendensen, vil slutt-tallet bli 161.

«I samfunnsforskningen må man ha langsiktig perspektiv. Bare dumskaller legger ett eller to år til grunn for en konklusjon.» Jerzy Sarnecki, professor i kriminologi

- Feil tall

Dette går ikke upåaktet hen. Både i Sverige og Norge mener mange at den økte tilstrømningen av asylsøkere til nabolandet er en hovedårsak til de høye drapstallene.

«Mye kan fornektes og forskjønnes når det gjelder utfordringene det svenske samfunnet står overfor etter innvandringsbølgen i fjor, men ett forhold er vanskelig å bortforklare: antallet drap», skriver forfatter og samfunnsdebattant Karl-Eirik Kval i Dagbladet denne uka.

Men så enkelt er det ikke, sier den svenske kriminologiprofessoren Jerzy Sarnecki.

- Dette er 95 prosent nonsens, sier Sarnecki til Dagbladet.

Professoren framholder dessuten at det svenske politiets drapstall fra inneværende år tar med mistenkte drap i statistikken, og at de derfor må tas med ei stor klype salt.

- En tredjedel av sakene viser seg til slutt ikke å være drap, sier han.

Har sunket

Kriminologen har gransket drap i Sverige siden 70-tallet. Han forklarer at antall drap i året økte fra 1975 til 1990, men at tallet har sunket i perioden siden.

- Andelen innvandrere økte betraktelig i hele perioden. Likevel har det vært en betydelig nedgang i forekomsten av dødelig vold per 100 000 innbyggere siden 1990, sier Sarnecki.

Også han merker seg at tallene for 2015 og 2016 skiller seg ut - men sier dette ikke kan brukes for å konkludere noe om en økende tendens.

- I samfunnsforskningen må man ha langsiktig perspektiv. Bare dumskaller legger ett eller to år til grunn for en konklusjon, sier han.

Kriminologen minner også om at befolkningen i Sverige vokser raskt.

- Veksten i antallet drap er ikke like stor, sier han.

- Skyldes ikke innvandring

Sarnecki har nylig skrevet en kronikk i Dagens Nyheter, der han avviser at innvandrernes overrepresentasjon i kriminalstatistikken kan tolkes som at innvandring forårsaker et høyt nivå av kriminalitet. Forklaringen er isteden at en stor andel av de kriminelle med innvandrerbakgrunn har vokst opp i familier med lav sosioøkonomisk status samt i segregerte områder.

«Før eller seinere kommer de som har innvandret hit, deres barn eller barnebarn til å skaffe seg utdanning og jobb, og forklate den fattige forstaden. Hastigheten på denne prosessen avhenger i stor grad av samfunnets kapasitet til å integrere menneskene som kommer hit», skriver han.

Tallene svinger

Professoren påpeker at drapstallene i ethvert land svinger fra år til år. I 2011 var Sverige-tallet 81, men året etter var det nede i 68, for så å stige til 87 i 2013. I Norge var tallet 29 i 2012, men steg til 45 året etter, før det gikk ned igjen til 27, ifølge politiet.

PROFILERT KRIMINOLOG: Kriminologprofessor Jerzy Sarnecki deltar ofte i den svenske samfunnsdebatten - og kommer stadig under skyts for sine uttalelser. Foto: Ylwa Yngvesson / Epressen / NTB Scanpix3
PROFILERT KRIMINOLOG: Kriminologprofessor Jerzy Sarnecki deltar ofte i den svenske samfunnsdebatten - og kommer stadig under skyts for sine uttalelser. Foto: Ylwa Yngvesson / Epressen / NTB Scanpix3 Vis mer

- Når det årlig skjer rundt 100 drap i året i en befolkning på 10 millioner, vil tallet nødvendigvis variere. Ingen av oss samfunnsforskere har noen krystallkule, og vet ikke om det kommer flere år med mange drap, som i år og i fjor, sier Sarnecki.

Det svenske politiet har tidligere uttalt at økningen i antall drap for en stor del skyldes økning i antallet dobbelt- og trippeldrap, og tilskriver dessuten eksalerende gjengkriminalitet mye av ansvaret.

- Før skjøt man ett skudd i beinet. Nå skyter man 20 med automatvåpen for å drepe, sier Robert Karlsson, leder for etterforskningsenheten ved det svenske politiets region vest, til Dagens Nyheter.

Flest drap i Finland

Professor Sarnecki opplyser at Finland har flest antall drap i Norden - deretter kommer Sverige, Danmark og så Norge. De typiske formene for dødelig vold er felles for alle landene:

1. Fylleslagsmål og knivdrap. Fulle folk som slåss, og drar kniv.

2. Kvinnedrap. Sjalu kjærester som dreper.

3. Gangsterdrap. Unge menn fra dårlige sosiale forhold slutter seg til gjenger i forstedene og skyter på hverandre. Motivet er ofte narkohandel og manglende respekt.

- I Sverige har drap i de to første gruppene minket i antall de siste tiåra, mens gangsterdrapene har økt påtakelig, sier Sarnecki.

Fungerer dårligst

Sarnecki sier han er oppmerksom på den økende gjengkriminaliteten i de store byenes forsteder, og at miljøet ofte består av personer med utenlandsk bakgrunn, som er dårlig integrert i det svenske samfunnet.

- Hypotesen er at de gruppene som begår flest drap, også er de som fungerer dårligst - i dette tilfellet innvandrergrupper. Samtidig minker antallet drap i andre grupper, sier han.

Forskeren forklarer at fordi innvandrerne nå utgjør den nye underklassen, har den tidligere underklassen av etniske svensker nå blitt presset opp i middelklassen. Dermed begår sistnevnte gruppe også færre drap, av typen fylleslagsmål og kvinnedrap på grunn av sjalusi. Derfor er også antallet drap såpass stabilt, fordi økningen i den ene gruppa «nulles ut» av nedgangen i den andre.

- Svenske menn knivdreper ikke hverandre lenger, sier han.

Turbulens

Kriminologen ser heller ikke den umiddelbare koblingen mellom stor tilstrømning av asylsøkere og flere gjengdrap.

- Noen tilfeller kan ha å gjøre med en viss grad av turbulens mellom ulike typer flyktninger, men dette duger ikke som en samfunnsvitenskapelig modell, sier han.

Sarnecki kommer ofte under skyts fra innvandringsmotstandere på grunn av sine uttalelser og sin forskning. Men det tar han med stor ro.

- Det er ingen uenighet om dette blant kriminologer. Dette er statistiske fakta, sier han.