Økt nervøsitet

Det er et poeng ved den store danske arbeidskonflikten som blir mer og mer påtrengende: LO-ledelsen og Dansk Arbeidsgiverforening har felles interesse ved folkeavstemningen om Amsterdam-traktaten den 28. mai, men for hver dag de har vært i strid, har nei-sida høstet nye stemmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om avstanden fortsatt er betryggende for ja-sida, har flere av de ivrigste EU-tilhengerne nå foreslått at folkeavstemningen blir utsatt. Begrunnelsen er at streiken også lammer all demokratisk debatt fram mot avstemningen. Flere av de største avisene er for eksempel stanset. Utsettelse blir neppe aktuelt, men dette sier litt om hvordan storkonflikten også har økt nervøsiteten foran den viktige folkeavstemningen.

  • Og kanskje burde både LO-ledelsen og DA være litt mer oppmerksomme på det som skjer rundt om i Danmark. Mange av de venstreradikale på nei-sida er også aktive som streikeledere og lokale fagforeningsledere, og det er ingen tvil om at det på dette nivået foregår en tiltakende kobling mellom mobiliseringen av streiken og mobiliseringen av kampen for et nei ved folkeavstemningen. Det er nettopp understrømningene i befolkningen den danske eliten bestående av politikere, LO-ledere, DA og ofte presse og meningsmålingsinstitutter har vært lite flinke til å fange opp, og som gjentatte ganger har gitt overraskende valgresultater.
  • Det er selvsagt vanskelig å vurdere betydningen av streiken i forhold til folkeavstemningen. Et klart flertall svarte i en meningsmåling mandag at den ikke hadde innvirkning på deres standpunkt. Likevel tror jeg nok at statsminister Poul Nyrup Rasmussen ikke bare var bekymret for streikens konsekvenser da han i går gjentok sin instendige oppfordring til partene om å ta ansvar og forlike seg. Den sosialdemokratiske toppledelsen vet mer enn andre at vitaliseringen av fagbevegelsen ikke nødvendigvis bør slå ut til LO-ledelsens fordel. Dette gjør at Nyrup Rasmussen også har flere grunner til å gripe inn. Uansett hva han sier, kan han neppe vente for lenge. Fra i morgen av tar Folketinget fri på grunn av folkeavstemningen. Et regjeringsinngrep må derfor enten komme i morgen, eller Folketinget må innkalles midt i kampanjeperioden.
  • Svært mange momenter har talt for et dansk ja til Amsterdam-traktaten. Socialdemokratiet i regjeringsposisjon vil normalt ha større kontroll over eget bakland av tvilende velgere enn om partiet var i opposisjon. LO-ledelsen har også langt bredere støtte fra de største forbundene, og som en dansk kommentator skriver: «Alle betydningsfulle fagforbund har hatt sine tillitsfolk på kurs og møter i Brussel i de siste fem årene, og den målbevisste politiske massasje av arbeiderbevegelsens tillitsfolk kan sees nå.» Det fremmedfiendtlige Dansk Folkepartis sterke motstand mot EU har i tillegg skremt en god del tvilere over til ja-sida. Dette aspektet ble forsterket da Junibevegelsen som står for en mer moderat EU-motstand, lanserte sin skandaløse plakat om at «40 millioner polakker er velkomne i EU». Den appellerte til det danskene kaller den indre «svinehund». Plakaten er blitt trukket tilbake, men dens motbydelige inntrykk ga mange nei-tilhengere og tvilere et sjokk, samtidig som den til fulle illustrerte hvor motsetningsfylt nei-sida er.
  • Både politisk, organisatorisk og økonomisk har det skjedd mye i Danmark de siste fem årene. Landet har opplevd en høykonjunktur. Ledigheten er gått betydelig ned. Streikekravet om mer ferie må blant annet sees på denne bakgrunn. Både den politiske stabiliteten og den økonomiske veksten skulle likeledes tilsi økte sjanser for et ja. Men storstreiken kan være i ferd med å skape nytt driv i de ofte uforutsigelige understrømningene i den danske befolkningen.
  • Det er først nå konsekvensene av streiken for alvor begynner å vise seg rundt om i det danske samfunnet, og det er først nå tanken på konsekvensene for folkeavstemningen begynner å bekymre toppene i samfunnet. Problemet er faktisk påtrengende - sett med de styrendes øyne.