Økt velstand = økt byråkrati

For 20 år siden var folk i Hurdal fornøyd med å ha én kommunelege. I dag er det tre kommuneleger - og innbyggerne mener at tilbudet er mye dårligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier Nils Henrik von der Fehr, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

I forrige periode var han ordfører i Hurdal kommune i Akershus. Han mener at en voksende offentlig sektor og økt byråkratisering av samfunnet er et utslag av velferdsutviklingen.

Økonomiprofessoren er ikke uten videre med på at man kan slanke bort store deler av offentlig sektor - uten at det vil merkes kraftig:

- Mye av økningen i offentlig sektor har som årsak en overtakelse av arbeidsoppgaver som tidligere lå i hjemmene. En stadig større del av befolkningen tas i dag hånd om av det offentlige. Den økende andelen uføretrygdede og pensjonister skaper igjen et behov for flere offentlig ansatte og utbygging av velferdsgoder, sier von der Fehr. Han peker på at behovene øker med tilbudet, og bruker eksempelet fra sin hjemkommune:

Skjemaarbeid

- I Hurdal kommune var det bare én kommunelege for vel 20 år siden. Denne hadde legevakt ved siden av. De aller fleste oppga at legetilbudet var godt. I dag, med tre kommuneleger uten legevaktbelastning, opplever befolkningen at tilbudet er mye dårligere. Stadig mer av legers arbeidstid går med til papir og skjemaarbeid. Samtidig jobbes det mindre, sier han.

Utviklingen i retning av en voksende offentlig sektor, flere trygdede og en økende grad av byråkratisering er først og fremst et resultat av beslutninger og vedtak fra styresmaktene. Det handler med andre ord om en ønsket utvikling. Von der Fehr nevner ferske reformer som prikkbelastning på sjåfører og røykelov på serveringssteder som eksempler på beslutninger som uvegerlig fører til mer byråkrati innenfor samfunnslivet. Administreringen av på papiret ønskede og positive reformer tas sjelden med i regnskapet.

For en del år siden måtte svenskene reversere utviklingen og sette bremsene på. Offentlig sektor var blitt så stor at den var umulig å bekoste, forklarer von der Fehr. Tendensen til at byråkrati først og fremst avler mer byråkrati, er vanskelig å komme bort fra, med mindre man skjærer direkte i velferdstilbudet.

- En får ikke gjort noe med overflødig byråkrati med mindre man får kniven på strupen. Derfor er det vanskelig å snu utviklingen i gode tider, sier han.

Overadministrering

Von der Fehr understreker at byråkratiseringstendensen gjør seg nesten like sterkt gjeldende i privat som i offentlig sektor.

- Men veien til beslutninger er kortere enn i det offentlige. Således er det enklere å justere kursen, sier han.

Bare det faktum at flere prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet) går med til å følge lover og offentlig reglement, er verd å merke seg, mener han. En tiltakende økning i ulike kontrollfunksjoner følger av utviklingen.

- Vi tar ut en stor del av velstanden i å overadministrere oss, sier von der Fehr. - Her har vi et hovedsvar på hvorfor skattenivået er så høyt, og trolig må være det, i overskuelig framtid. Men på sikt har vi et omfang av offentlige goder og velferd som vi ikke vil være i stand til å finansiere, sier han.