Tobarnsfaren Ola har vært sunn
og aktiv hele livet.

Så, høsten 2021, kom smertene. Etter hvert forstod Ola at noe var ordentlig galt.

Ola fikk påvist tarmkreft. Det neste året skulle han gjennom fire runder med behandlinger.

Ingenting fungerte.

I november fikk han beskjed av legene at det ikke var mer de kunne gjøre.

Ola vet han skal dø

Publisert
Sist oppdatert

- Nå har jeg akseptert at jeg skal dø. Jeg har godtatt at det kommer til å skje og at jeg ikke kan gjøre noe mer.

Ola Siegel er bare 50 år. Likevel vet han at han ikke får bli gammel.

For litt over et år siden fikk han påvist tarmkreft. De første symptomene hadde først vist seg i starten av september 2021. Han hadde kjent en lett irritasjon i endetarmen, og tenkte at det kunne ha en sammenheng med en blåskjell-forgiftning han hadde hatt tidligere den sommeren.

JAKT: Ola Siegel har vært aktiv hele livet, gått utallige turer i marka, og drevet med jakt. Foto: Privat
JAKT: Ola Siegel har vært aktiv hele livet, gått utallige turer i marka, og drevet med jakt. Foto: Privat Vis mer

Ola hadde ikke store smerter, men syntes det var merkelig at plagene ikke ga seg. Etter noen uker bestemte han seg for å gå til legen.

Det var Nettavisen som omtalte saken først.

Verken blod- eller avføringsprøvene viste noe mistenkelig. Ola var frisk, fikk han beskjed om.

Men bare noen måneder seinere, i slutten av desember, ble smertene sterkere. Da skjønte Ola for alvor at noe var ordentlig galt.

Han dro til legen igjen og ba om å bli henvist til sykehuset. Legene mistenkte analfissur og avviste henvisningen. Men Ola greide ikke slå seg til ro med det.

På nyåret i 2022 bestilte han time til rektoskopi på Volvat.

Han husker det som om undersøkelsen såvidt var begynt, før legene konstaterte:

«Du har en ondartet svulst i endetarmen. Nå er det rett til kreftutredning på Ullevål.»

Beholdt håpet

Ola husker han var full av følelser, både redd og sjokkert. Men på Ullevål roet han seg litt.

- De hadde tro på at de kunne kurere meg. Jeg valgte å støtte meg til det, sier han.

Etter MR- og CT-undersøkelser på Ullevål, fant legene raskt ut at kreften hadde spredd seg — til både lungene, levra, lymfen og hjernen.

STRÅLEBEHANDLING: Ola har hatt stråleterapi som en del av kreftbehandlingen. Foto: Privat
STRÅLEBEHANDLING: Ola har hatt stråleterapi som en del av kreftbehandlingen. Foto: Privat Vis mer

Ola ble umiddelbart satt i gang med behandling. Siden har han fått flere cellegiftkurer. Noen har virket bedre enn andre, men ingen av behandlingene hadde effekt.

Gjennom et helt år med kreftbehandling har Ola likevel vært grunnleggende optimistisk til at det kunne gå hans vei.

- Det er håpet som holder oss oppe.

Kona hans, Agathe Hopland Siegel (42), beskriver 2022 som det verste året i sitt liv.

- Det har vært en berg-og-dal-bane — et sant kaos.

- Vi har vært lei oss, sinte, redde og følt på enorm urettferdighet.

For Agathe har det vært viktig å være til stede på hver kontroll og ved hver behandling ektemannen har gjennomgått.

- Vi har fått dårlig beskjed gang på gang og behandlingene har ikke hatt effekt. De rasjonelle tankene prøver å ta over, men vi har blitt slått i bakken så mange ganger, sier hun.

- Uflaks

Arne Wibe er professor i kirurgi ved NTNU, overlege ved St. Olavs hospital, og leder av Fagrådet for tarmkreft i Kreftregisteret.

- Man pleier ikke å kunne merke symptomene på tarmkreft tidlig i forløpet, sier han.

Wibe, som lenge har forsket på krefttypen, understreker samtidig at det er viktig at tarmkreft nettopp oppdages tidlig.

- I de tidlige stadiene av tarmkreft er det svært gode sjanser for overlevelse. Dette er en kreftsykdom som som i de aller fleste tilfellene kan helbredes, så lenge den ikke har spredd seg, sier han og legger til:

- Det er fem års overlevelse på 97 prosent innenfor stadium en og to. Hvis kreften har spredd seg til lymfeknuter er fem års overlevelse 80 prosent, mens ved spredning til andre organer er den omtrent 50 prosent.

Norge er blant landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. Både Danmark, Sverige og Finland har lavere forekomst av krefftypen enn her. Hvorfor er enda uvisst.

- Tarmkreft har økt sammenheng med at velstanden i verden har økt. I Norge ser vi at levevanene har endret seg fra hvordan vi levde for 30-40 år siden. Det dreier seg om endring av kosthold, mindre fysisk aktivitet og overvekt, sier Wibe.

Professoren understreker at tarmkreft kan forebygges:

- Man kan passe på vekten og unngå å spise for mye prosesserte kjøttvarer.

For Ola føles det urettferdig at det nettopp var ham som skulle få tarmkreft.

Han, som alltid har levd sunt og aktivt.

I 2017 gikk han over Grønlandsisen.

Og han har hatt utallige turer i marka.

Ola er dessuten relativt ung, og har heller ingen andre i familien som har hatt tarmkreft.

- Det er rett og slett uflaks.

- Jeg har fått en sjelden mutasjon og et sjeldent sykdomsforløp.

Planlegger begravelsen

Ola har nå levd med diagnosen i litt over et år. I november var han ferdig med fjerde runde med behandling. Beskjeden fra legene var tøff: Det var ikke mer de kunne gjøre.

- Nå vet jeg at jeg skal dø, sier Ola.

Den endelige konklusjonen fikk Ola først for noen uker siden. Et ekspertpanel hadde vurdert behandlingen og undersøkt om det fantes andre alternative behandlingsmetoder eller kliniske studier som kunne være til hjelp for ham.

Det var det ikke, mente de.

- Jeg har ikke noe håp å klamre meg til lenger, sier Ola.

For Agathe har det også vært tungt som pårørende.

- Det er den mest brutale beskjeden du kan få. Det er det siste slaget i magen. Hele veien har vi sammen båret frykten for det usikre og uforutsigbare, sier hun.

FIN HVERDAG: Ola er opptatt av å gjøre hverdagen så fin som mulig. Her er han sammen med dattera Tone (12). Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
FIN HVERDAG: Ola er opptatt av å gjøre hverdagen så fin som mulig. Her er han sammen med dattera Tone (12). Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Det viktigste for Ola nå er å beholde hverdagen — med barna Tone (12) og Trygve (11), Agathe, venner, jobb og familie.

- Hverdagen skal bli så fin som mulig. Det er hverdagen som føles mest trygg, sier han til Dagbladet.

Fortsatt er han i tilnærmet 100 prosent jobb som økonom, men sykdommen har begynt å ta over, merker han. Selv om Ola ikke har smerter, kjenner han litt flere plager for hver dag som går.

- Jeg har kjent på fortvilelse og hjelpeløshet. Det er helt utenfor mine hender, sier han og legger til:

- Jeg har så vidt begynt å planlegge min egen begravelse.

MINNER: Ola og Agathe er begge opptatt av å skape gode minner sammen med familien. Her er Ola sammen med sønnen Trygve (11) på nyttårsaften. Foto: Privat
MINNER: Ola og Agathe er begge opptatt av å skape gode minner sammen med familien. Her er Ola sammen med sønnen Trygve (11) på nyttårsaften. Foto: Privat Vis mer

Skaper minner

Som selvterapi har det vært viktig for både Ola og Agathe å ta kontrollen tilbake. Gjøre det lettere for dem som kommer etter ham.

Han har skrevet testamente, og passordene sine har han notert slik at familien skal ha tilgang til ulike plattformer etter han er borte.

- Det har vært viktig for meg å sørge for at alt det praktiske er lagt til rette og klart for de som skal ta over og for familien, sier han.

Det er viktig for Ola å sette pris på de små og store tingene i hverdagen, men også å ha noen små «gulrøtter» å se fram til.

Ola (50) vet at han skal dø

- Jeg vil skape minner. Delta på aktiviteter med barna. Vi har både gått skiturer og stått i slalåmbakken på nyåret, selv om jeg ikke kan gjøre det med samme intensitet som tidligere, sier han.

Agathe trekker fram minner de har skapt sammen, som familieturen til London i påsken, der Ola og sønnen Trygve fikk se en Arsenal-kamp. Og sommerferien på hytta, og turen til Malta i høst.

- All tida vi har med familien er viktig å prioritere, sier hun.

Ola (50) vet at han skal dø

Ola har også planlagt en tur med vennegjengen sin fra videregående.

- Vi har reist verden rundt sammen, både til Finland, Japan og London. Nå planlegger vi en tur om noen uker, sier han.

- En del av turen er å glede seg. Å ha forventninger. Det er noe av det å være menneske, legger han til.

Professor og overlege Arne Wibe oppfordrer alle som fyller 55 år å delta i det nasjonale programmet for tarmkreft-screening, som Kreftregisteret startet opp i 2022. Slik kan tarmkreft oppdages tidligere og i større grad behandles.

Etter det sykdomsforløpet han har gått gjennom det siste året, mener Ola at man bør sjekke seg allerede i en alder av 40.

- Hadde jeg sjekket meg for fem år siden, hadde jeg kanskje vært frisk i dag, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer